Motorferdsel og reindrift

Vi skal ta hensyn til reindrifta

Både Statsforvalteren og kommunene er pliktig til å ivareta hensynet til reindrifta og sikre næringas beitearealer jf. reindriftsloven § 1 andre ledd andre setning. Motorferdsel i utmark kan forstyrre rein. Dette gjelder spesielt på senvinteren og våren når utfarten kan være stor samtidig som reinen er spesielt sårbar for forstyrrelser etter en lang vinter og i kalvingstiden.

Plikten til å hensynta rein og reindrift gjelder alle som ferdes i reinbeiteområder. Både i motorferdselloven § 8 og reindriftsloven § 65 første ledd er det dessuten aktsomhetsregler for å hindre at rein skremmes eller uroes. Brudd på disse kan være straffbart.

For kommunen – hvordan ta hensyn til reindrift

Ha dialog med reindrifta

Statsforvalteren anbefaler alle kommuner å ha regelmessig dialog med reindrifta hvor motorferdsel i utmark er et tema. Kontaktinformasjon til Reinbeitedistriktene i Troms og Finnmark og de svenske samebyene med beiterett i Troms finnere dere her. 

I dialog med reinbeitedistriktene bør kommunen avklare om det er områder hvor motorferdsel bør unngås i gitte tidsrom, på hvilken måte reindrifta ønsker å medvirke (eks. årlige møter eller i enkeltsaker) og om reindriftas arealbruk avviker fra arealbrukskratene i NIBIO Kilden.

Husk at reindrifta har noen arbeidstopper gjennom året når mange er på fjellet. Dette gjelder ofte om senvinteren/våren ifm. flytting og kalving, på våren ifm. kalvemerking og på høsten ifm. slakting. Ikke vent med å kontakte reinbeitedistriktet til det oppstår en akutt sak, men vær ute i god tid.

Ta hensyn i dispensasjonsbehandlingen

Kommunen skal vurdere hensynet til reindrifta i sin dispensasjonsbehandling etter motorferdselloven. Søkes det om dispensasjon i et vinterbeiteområde, kalvingsområde, langs en flyttlei eller i et parringsområde? Reindriftas arealbrukskart (NIBIO Kilden) finner du her. 

Gjennom dialog med reindrifta vil kommunen få informasjon om når reindrifta bruker ulike områder og når og hvor motorferdsel bør unngås.

Trekk tilbake dispensasjoner av hensyn til reindrifta

Får kommunen tilbakemelding fra reindrifta om at en dispensasjon kommunen har gitt medfører vesentlig skade eller ulempe, kan kommunen trekke tilbake dispensasjonen.

Dersom kommunen har satt vilkår i vedtaket om at tillatelsen kan trekkes tilbake på kort varsel, kan kommunen kontakte søkeren og opplyse om at dispensasjonen er trukket tilbake midlertidig eller permanent.

Dersom kommunen ikke har slike vilkår for tillatelsen, kan kommunen omgjøre eget vedtak på ulovfestet grunnlag jf. forvaltningsloven § 35 femte ledd. Kommunen må da veie hensyn for og imot å omgjøre dispensasjonsvedtaket. Sentrale momenter er her om tungtveiende allmenne hensyn (eks. vanskelige beiteforhold) taler for endring av vedtaket og om forholdene har endret seg på en vesentlig måte siden vedtaket ble truffet.

Åpne og stenge snøskuterløyper

For kommuner med snøskuterløyper bør kommunen ha dialog med reindrifta før løyper åpnes for sesongen. Kommunen bør også ha gode rutiner for effektiv stenging av løyper dersom reindrifta ber om dette. I mange kommuner har effektiv stenging vært et vilkår for at reindrifta har akseptert løyper i sine beiteområder.

Midlertidig motorferdselforbud

Statsforvalteren kan stenge områder eller løyper for motorferdsel i Finnmark og Nord-Troms jf. nasjonal forskrift § 8. I tillegg kan vi i hele Troms og Finnmark nekte direktehjemlet motorferdsel etter nasjonal forskrift § 2 (barmark) eller § 3 (snødekt mark) skal forbys helt eller delvis. Dette er sikkerhetsventiler. Først og fremst er det kommunen som må sørge for at dispensasjoner eller snøskuterløyper ikke kommer i konflikt med hensynet til reindrifta.

For publikum – adferd i reinbeiteområder

Er reinen redd for motorferdsel i utmark?

For å kunne svare på dette må vi først se litt nærmere på reinens instinkter.

I motsetning til andre husdyr, som sau og kyr, har «tamreinen» i stor grad bevart sine naturlige instinkter. Dette skyldes at disse egenskapene ikke har blitt avlet bort. Genene i «tamrein» og «villrein» skiller seg i liten grad. Vi kaller derfor tamreinen for «semi-domestisert»; altså verken helt tam eller helt vill.

Et slikt instinkt er frykten for mennesker. Denne frykten stammer fra den tiden hvor vi mennesker jaktet på reinen. Den reinen som holdt seg vekk fra oss mennesker hadde størst sjans for å overleve og føre genene sine videre. Dette kalles naturlig seleksjon.

Hvor redd reinen er for oss mennesker varierer mellom individer og mellom flokker.

I reinflokker som har mye menneskelig kontakt kan reinen venne seg til mennesker. I andre flokker hvor reinen går mer fritt, vil reinen ofte trekke vekk fra oss eller flykte. Hvordan reinen reagerer når den møter mennesker varierer også avhengig avstanden mellom reinen og oss, topografien, når på året det er, beitetilgangen, reinens kondisjon m.m.

Hvordan reagerer reinen på forstyrrelser?

Reinen er en arktisk spesialist. Her er det lite tilgang på beite om vinteren. For å overleve gjennom en lang vinter bygger reinen opp et fettlag på høsten, som en nistepakke med energi. Om vinteren spiser reinen i tillegg lav for å opprettholde basisfunksjoner, men dette inneholder lite energi. Reinen er derfor helt avhengig det oppsparte fettlaget for å overleve frem til våren.

Reinen er et flokkdyr som vanligvis unngår mennesker.

Menneskelig tilstedeværelse, enten på snøskuter eller ski, kan utløse flukt- og fryktadferd hos reinen. Dette kan gjøre at reinen får et for høyt energiforbruk eller at den unnviker sårt tiltrengte beiteområder. Reinen er derfor sårbar for forstyrrelser om vinteren. Dette gjelder spesielt i vintre med dårlig beitetilgang grunnet mye snø eller islagte beiter.

Ikke alltid lett å se at reinen er stresset

Når reinen er i dårligere kondisjon vil den ikke alltid flykte, men kan bli stående i ro når du kommer mot den. Den vil allikevel oppleve stress. Dermed forbrenner den sårt tiltrengte fettreserver.

Drektige simler er spesielt sårbare for forstyrrelser.

På seinvinteren kan simlene kaste kalv (abortere) dersom de blir stresset eller får redusert kondisjon (har forbrent for mye av fettreservene). Simlen vil også kunne forlate kalven dersom den blir forstyrret. Det er derfor viktig at alle som ferdes i områder med rein viser særskilt hensyn.