Pasvik naturreservat er 30 år
I høst er det 30 år siden Pasvik naturreservat ble oppretta. Dette er et våtmarksområde med viktige hekkeområder for både ender, gjess og svaner. Naturreservatet strekker seg på begge sider av den norsk-russiske grensen.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Naturreservatet ble oppretta ved kongelig resolusjon 15. oktober 1993. Området ligger mellom Hestefoss og Jordanfoss og inkluderer Pasvikelva med omkringliggende myrer, kratt og skogsområder. På norsk side omfatter reservatert 19,1 kvadratkilometer. På russisk side omfatter verneområdet 147,3 kvadratkilometer
Formålet med naturreservatet er å bevare et våtmarksområde som er et svært viktig hekke- og rasteområde for en rekke arter av ender, gjess, vadere og sangsvane.
Det skal og bevare deler av Pasvikelva hvor det opprinnelige elveleiet er intakt.
Naturreservatet omfatter den mest urørte, gjenværende delen av Pasvikelvas opprinnelige vassdragsnatur.
Kjernen i reservatet er det som kalles fjærvann - grunne områder med høy produktivitet, velutviklet vann- og strandvegetasjon og et rikt fugleliv.
Pasvik naturreservat ligger forøvrig inntil Øvre Pasvik Nasjonalpark, som ble opprettet så langt tilbake som i 1970, og utvidet i 2003, og Øvre Pasvik landskapsverneområde som ble opprettet for 20 år siden.
Brukt i tusenvis av år
Pasvikelva er svært fiskerik, og domineres av de østlige fiskeslagene sik, harr, abbor, gjedde og lake. Rike arkeologiske funn viser at Pasvikdalen har vært bebodd i åtte tusen år. Skrevne kilder fra 1500-tallet forteller om en østsamisk bosetting basert på fiske og fangst. Østsamene, eller "skoltesamene", utgjorde en særegen samekultur som i vårt århundre er blitt påvirket av norsk, finsk og russisk kultur. Etter innvandringen på i siste halvdel av 1800-tallet ble finnene den mest tallrike og sterkeste befolkningsgruppen i Pasvik. Etter hvert kom det også norske bureisere.
Stopp i samarbeidet
Pasvik naturreservat ble forøvrig oppretta som et ledd i miljøvernsamarbeidet mellom Norge og Russland.
På norsk side omfatter reservatet store myrområder, på russisk side store furuskogsområder mellom elva og grensesperringene, nordover nesten til industribyen Nikkel. Furuskogen er en nordvestlig utløper av den sibirske taiga. Pasvik er derfor nordvestgrensen for flere sibirske plante- og dyrearter som ellers er sjeldne i Norge, men vanlige i Russland.
I dag har dette samarbeidet stoppet.