Atomberedskap
Atomberedskap er beredskapen vi har mot alle atomulykker og handlinger som kan gi radioaktiv forurensning og stråleeksponering.
Kriseutvalget for atomberedskap
Atomberedskapen i Norge er bygget opp rundt Kriseutvalget for atomberedskap. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (tidligere Statens strålevern) er leder og sekretariat for Kriseutvalget.
Kriseutvalget er ansvarlig for og har fullmakt til å iverksette konsekvensreduserende tiltak.
Kriseutvalget består av representanter fra sentrale myndigheter som har et spesielt ansvar i håndteringen av en atomhendelse.
Atomulykker
Atomulykker kan inntreffe ved de fleste typer atomanlegg; kjernekraftverk, anlegg for produksjon og behandling av reaktorbrensel (gjenvinningsanlegg) eller annet spaltbart materiale, og anlegg for lagring av brukt brensel og annet radioaktivt avfall. I tillegg kan alvorlige ulykker oppstå ved transport av reaktorbrensel.
Anløp av reaktordrevne fartøy
Norge mottar jevnlig anløp av britiske, franske og amerikanske militære reaktordrevne fartøy.
Anløpene finner som regel sted til faste etablerte anløpsområder, enten i åpent farvann eller til en anløpshavn.
På bakgrunn av den sikkerhetspolitiske utviklingen i nord og et stort ønske om en anløpshavn også i Nord-Norge, har Forsvaret søkt om å etablere en ny anløpshavn for reaktordrevne fartøy ved Tromsø industrihavn Tønsnes, også kjent som Grøtsund.
De fleste anløpene blir imidlertid gjennomført i åpent farvann og varer noen få timer. Ubåten kommer inn i indre farvann, får los, blir møtt av norsk militært eskortefartøy og gjør overføringer. Når det er behov for større etterforsyninger, vedlikeholdsarbeid eller besetningshvile, går ubåten inn til havn og blir liggende, gjerne i flere dager.
Det er forsvarsdepartementet som gir konsesjon til å anløpe norske havner.
Det er ut fra tidligere erfaringer med anløp i Norge lav sannsynlighet for at noe skjer, og om noe skulle skje er det likevel lav sannsynlighet for at hendelser skal få konsekvenser for reaktoren. Det er imidlertid en rekke sikkerhetssystemer og barrierer om bord for å sikre kontroll på reaktoren, sikre kjøling av den og stenge den ned i nødstilfeller.
Forsvaret er vertskap for anløpene, og det er strenge krav til mottaksplaner, sikkerhetsopplegg og beredskap.
Les mer hos DSA: Anløp av reaktordrevne ubåter.
Les mer om anløp av reaktoredrevne fartøy hos Forsvaret
Hva bør jeg gjøre hvis noe skulle skje?
Hvis du er innenfor noen kilometers avstand til fartøyet, bør du oppholde deg innendørs med lukkede vinduer og avstengt ventilasjon, inntil du får mer informasjon. Du bør ikke prøve å evakuere eller ta jodtabletter på egen hånd, uten nærmere beskjed. Følg med på nyheter i media.
Kilde: dsa.no
Denne oversikten viser hva du kan gjøre for å beskytte deg dersom noe skulle skje:
Nyttige veiledere og nettsider
Atomberedskap Plangrunnlag for kommunal atomberedskap Roller, ansvar, krisehåndtering og utfordringer i norsk atomberedskap. Strålevernrapport 2012:5 Kriseutvalgets kommunikasjonsplaner Tiltak - hva kan jeg gjøre? Nasjonal strategi for CBRNE-beredskap Endringer i trusselbildet. Trusselvurdering for Kriseutvalget for atomberedskap, 2018. |
Informasjon om jodtabletter ved atomhendelser
Jodtabletter ved atomulykker (dsa.no) Til befolkningen: Informasjonsplakat om jodtabletter på nordsamisk Til helsepersonell: Informasjonsskriv om jodtabletter på norsk Til helsepersonell: Informasjonsskriv om jodtabletter på nordsamisk Kilde: DSA |
Kontakt DSA
Fakta
-
Kriseutvalget for atomberedskap er ansvarlige for, og har fullmakt til, å iverksette tiltak for å redusere konsekvensene etter en atomulykke.
-
DSA er nasjonalt og internasjonalt varslingspunkt for alle typer radiologiske og nukleære hendelser.
-
Dersom en atomulykke rammer deg, er det ulike tiltak du kan gjøre for å beskytte deg. Les mer om det.