Kommentarer til artikkel i Bondebladet 15.09.2022 om høstpløying
Det som står om høstpløying og hva som skal gjelde for Vestfold og Telemark fra 2023 har skapt uro blant gårdbrukere. Artikkelen om høstpløying inneholder feilopplysninger, og kan bidra til misforståelser. Her kommer litt fakta fra Statsforvalteren.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Foreløpig framdriftsplan mtp pålagte miljøtiltak for Vestfold og Telemark:
|
2022+2023 |
Ingen jordarbeiding om høsten og andre miljøtiltak vil fremdeles være frivillige tiltak støttet av RMP-tilskudd – NB: Med nye høyere tilskuddssatser! |
|
Høsten 2022 |
Arbeid starter opp med utredning rundt innføring av forskrift med regionale miljøkrav for områder i vårt fylke (dvs pålagte miljøtiltak)
En bred sammensatt arbeidsgruppe med bl.a. representanter for faglaga, landbruksrådgivningen, kommunene og vannområdene vil opprettes
|
|
2023 |
Arbeidet med forslag til regionale miljøkrav vil fortsette og et eventuelt utkast til forskrift sendes på høring
|
|
2024 |
En ny forskrift med pålagte miljøkrav vil tidligst kunne gjelde fra 2024
|
Fakta om forskrift
- Det finnes ingen mal med miljøtiltak som må brukes, hvert fylke skal finne sitt forslag til miljøkrav som er tilpasset sitt behov, dvs egen prosess i VT
- Oslo og Viken har hatt forskrift med miljøkrav i flere år, og ny revidert vil gjelde fra 2023
- Erfaringer fra Oslo og Viken vil være nyttig i arbeidet her, mange ulike tiltak er med der
- Myndigheten til å vedta en forskrift ligger hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
- Arbeidet vil bli ledet av landbruksavdelingen hos Statsforvalteren
- Arbeidsgruppa skal komme med utkast til hvilke områder som bør være omfattet, hvilke tiltak som skal gjelde og når den skal virke fra
Hvorfor har pålagte miljøtiltak i jordbruket kommet på agendaen?
- Miljøtilstanden i Oslofjorden er så bekymringsfull at det er laget egen tiltaksplan
- Innsjøer og elver i våre jordbruksområder har også så dårlig miljøtilstand at det er laget nye tiltaksporgram
- Avrenning av jord og næringssalter fra jordbruksarealer og utslipp av kloakk er de største belastningene på vannkvaliteten
- Det gjennomføres ikke nok frivillige miljøtiltak i jordbruksområdene
- Det er forventninger fra sentrale myndigheter til at Statsforvalteren utreder innføring av pålagte miljøtiltak i form av en egen forskrift
Avveiing av ulike hensyn
Mange er bekymret for matproduksjonen framover pga klimaendringer og krig i Ukraina mv. Det er viktig at vi produserer mest mulig trygg mat i Norge! Noen av miljøtiltakene i jordbruket vil som kjent kunne føre til en viss reduksjon i produksjonen av korn, grønnsaker og poteter. Statsforvalteren har ikke fått signaler fra sentrale myndigheter om at vi skal nedprioritere hensynet til vannmiljøet i denne situasjonen, og forventer at vi jobber videre med miljøtiltakene.
Avliving av en myte
Myte: «Regional forskrift innebærer forbud mot høstpløying, slik som på andre sida av fjorden»
Det stemmer ikke! Det har aldri vært totalt forbud mot høstpløying på andre sida eller noen andre steder i landet.