Når Statsforvalteren oppnevner deg som verge, får du et mandat som sier noe om hva vergemålet omfatter. Vergens mandat skal dekke behovene for hjelp og si noe om hvilke oppgaver du skal gjøre. Mandatet skal ikke omfatte mer enn nødvendig.
Et vergemål kan gjelde det økonomiske eller det personlige området, eller begge deler.
Vergen skal følge vergehavers vilje og interesser, og kan ikke gjøre noe vergehaver ikke ønsker. Vergemålet er en frivillig ordning og skal ikke oppleves som tvang. En verge skal gi beslutningsstøtte og skal ta avgjørelser i samråd med den som har verge.
Som verge skal du:
- la personen ta egne valg og beslutninger, og om nødvendig hjelpe til for å gjennomføre dem
- høre på personen før du tar beslutninger, når det er naturlig
- ta beslutninger i tråd med ønsker som er uttrykt
- ta beslutninger slik du tror personen ønsker det hvis det er slik at personen ikke kan uttrykke sin mening
Du har normalt krav på godtgjøring for arbeidet som verge. Er du verge for nærstående, vil du kun ha krav på godtgjøring i særlige tilfeller. Sivilrettsforvaltningen har mer informasjon om vergegodtgjøring.
Bruk gjerne lenkene nedenfor til å navigere i innholdet på denne siden:
Fratakelse av rettslig handleevne
Økonomiske forhold
Et eksempel på en oppgave som faller inn under det økonomiske området er at du som verge bruker vergehavers inntekt til å dekke vergehavers utgifter som husleie, strøm, forsikring, telefon, mat, vedlikehold og klær. Det er personens behov som avgjør hva du skal gjøre. Beslutninger i det daglige kan du normalt ta selv sammen med personen du er verge for.
Du skal:
- hjelpe til med den daglige økonomien
- dekke utgifter med hans eller hennes inntekter
- disponere over bankinnskudd, men dersom vergehaver har større midler enn to ganger folketrygdens grunnbeløp, skal midlene vanligvis forvaltes av Statsforvalteren
- opprette/avslutte bankkonti
- kontrollere og eventuelt endre skattemelding
- ta vare på verdier og eiendom
- levere regnskap hvert år, i slutten av april
Ved avgjørelser som gjelder store verdier, skal du rådføre deg med Statsforvalteren før du tar beslutningen. For noen handlinger må vergen ha samtykke både fra vergehaver og fra Statsforvalteren. Dette gjelder særlig
- fast eiendom (kjøp og salg, pantsettelse, forpakting og utleie, drift osv.)
- større gaver og arveforskudd
Sivilrettsforvaltningen har mer informasjon om hvilke handlinger som krever godkjenning fra Statsforvalteren i tillegg til samtykke fra vergehaver.
En verge kan søke digitalt om Statsforvalterens godkjenning.
Personlige forhold
Andre oppgaver du som verge kan få, er å passe på personens interesser og rettigheter.
Det kan for eksempel være å:
- håndtere post og andre dokumenter
- hjelpe til med å søke om stønader fra det offentlige
- representere personen under vergemål overfor offentlige instanser
- se til at personen mottar forsvarlige kommunale helse- og omsorgstjenester
- klage på avgjørelser hvis det er behov for det
- hjelpe med å bytte fastlege
Noen beslutninger kan du som verge aldri ta selv om personen du er verge for er enig med deg. Du kan for eksempel ikke samtykke til organdonasjon eller stemme ved valg.
Oppgaver andre må gjøre
Som verge må du skille mellom det å sørge for at behov blir dekket og det å faktisk kjøpe varer eller utføre tjenester selv. Det siste er ikke en vergeoppgave. Noen ganger er det derfor andre enn vergen som skal hjelpe personen.
Typiske tjenester som andre tar seg av er:
- helsehjelp
- praktiske gjøremål i hverdagen
- sosiale aktiviteter
- omsorgsoppgaver
Disse oppgavene faller utenfor ditt oppdrag som verge.
Fratakelse av rettslig handleevne
Vergemål med fratakelse av rettslig handleevne innebærer at personens rett til å bestemme over sin økonomi og sine rettigheter begrenses. Dette kan besluttes av retten hvis personens økonomi eller personlige forhold kan bli vesentlig skadet fordi personen på grunn av en skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse ikke kan ta hånd om sine interesser.
Reglene for når man kan frata rettslig handleevne er strenge. Retten kan ikke frata den rettslige handleevnen til noen hvis skaden kan hindres på en mindre inngripende måte. Fratakelse av rettslig handleevne kan skje selv om personen det gjelder ikke ønsker det. Det er likevel mulig selv å be om å bli fratatt den rettslige handleevnen. Dette kan være aktuelt hvis du for eksempel lider av alvorlig spillavhengighet eller er redd for å bli utnyttet av andre.
Fratakelse av rettslig handleevne skal kun gjøres på de områder hvor det er behov for å verne personens økonomi eller rettigheter. I tillegg til personen selv kan vergen, nær familie eller Statsforvalteren reise sak om fratakelse av rettslig handleevne. Ofte er det Statsforvalteren som reiser sak. Andre som reiser sak, kan måtte betale egne sakskostnader dersom søksmålet var grunnløst. Den som saken gjelder, har rett til å få hjelp av advokat som betales av staten.
Avslutte vergeoppdraget
Et oppdrag som verge opphører når:
- vergehaver fyller 18 år, og det ikke er grunn til å oppnevne verge etter fylte 18 år
- vilkårene for vergemålet ikke lenger er oppfylt, og vergemålet oppheves
- vergehaver dør
- en verge kan bli fratatt vergeoppdraget
- en verge kan også be om å bli fritatt fra oppdraget som verge
Hvis vergehaver dør, må du gi beskjed til Statsforvalteren så snart som mulig. Oppdraget som verge opphører ved vergehavers død. Da skal du så snart som mulig levere sluttregnskap, vergefullmakt og eventuelt krav om godtgjøring til Statsforvalteren. Statsforvalterens forvaltningsansvar av finansielle midler opphører når vergehaver dør. Spørsmål knyttet til skifte av boet må rettes til tingretten.
Det er frivillig å være verge, og som verge kan du med rimelig varsel til Statsforvalteren si opp vergeoppdraget. Du er likevel ikke fritatt fra vervet før Statsforvalteren har fattet et vedtak om det.
I noen tilfeller kan vergen miste oppdraget dersom Statsforvalteren mener at det er til det beste for vergehaver, eller dersom Statsforvalteren mener at dette er nødvendig av andre grunner.