Tidlegare vinnarar av kulturlandskapsprisen i Møre og Romsdal
Oversikt over dei som har fått Kulturlandskapsprisen for Møre og Romsdal 2001- 2022
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
2001 - Familien Opdøl, Sunndal
Garden Opdøl ligger på Opdølstranda i Sunndal kommune. Drifta på garden er basert sau og storfe, med setring og beiting i Innderdalen. Familien Opdøl opprettheld- og vidareutviklar den lange tradisjonen med utnytting av beiteressursane på bruket, mellom anna gjennom istandsetjing og bruk av tidlegare beiteområde. Dette har også positive ringverknader med omsyn til biologisk mangfald og å oppretthalde eit ope og velstelt kulturlandskap. Innerdalen har seinare også fått stor betydning for turisme, både lokalt og nasjonalt.
2002 - Svartrøsta og Bøstølen grunneigarlag, Rauma
Svartrøsta og Bøstølen grunneigarlaget har gjennom mange år lagt ned eit viktig arbeid for å ta vare på- og vidareutvikle dei tradisjonell verdiane knytt til setrane på Innfjordsfjellet. I eit områdetiltaksprosjekt er kulturhistoriske, biologiske og estetiske verdiar som ligg i kulturlandskapet, og som er knytt til den tradisjonelle bruken av ressursane på Innfjordsfjellet, gjort synleg. Formidling av kunnskap og tradisjonar gjennom aktivitet i seterområda har fokus, og denne kunnskapsformidlinga kjem både lokale og tilreisande til gode.
2003 - Bodil og Tor Lie, Stranda
Bodil og To driv garden Lie ligg ved innløpet av Sunnylvsfjorden, i Stranda kommune. Bruket har ei moderne landbruksdrift med geitemjølkproduksjon og sau. Garden er ein av dei få hyllegardane som er i drift i Storfjordsystemet, og det er lett å sjå det levande kulturlandskapet frå Sunnylvsfjorden og frå Liabygda. Velhaldne bygningar, eit mangfaldig dyrehald og aktiv bruk av innmark- og utmarksressursar utgjer ein heilskap på Lie. Utnyttinga av ressursane på dette bruket skaper eit særmerkt kulturlandskapsbilete, samstundes som det dannar det økonomiske grunnlaget på bruket.
2004 - Fjørtoft og Harøy Bondelag, Uksnøya Villsaulag og Fjørtoft Beitelag, Haram
Fjørtoft og Harøy Bondelag, Uksnøya Villsaulag og Fjørtoft Beitelag driv med restaurering av det verdfulle kulturlandskapet på Uksnøya og Fjørtoft ved hjelp av utegangarsau. Aktivitetane er å betrakte som pionerarbeid med utegangarsau, med fokus på grågåsproblematikken, ivaretaking av kulturlandskapet og biologisk mangfald og lokal foredling av kjøtet frå utegangarsauen. Det gode samarbeidet med kommunane, forskingsinstitusjonar, fylket og distriktsveterinæren og vert spesielt framheva.
2005 - Dravlausstølen og Drotninghaugstølen, Sykkylven
Dravlausstølen og Drotninghaugstølen ligg i Ladalen i Sykkylven kommune. Dette er dei einaste stølane mellom Sykkylven og Stranda som har aktiv drift i dag. Dei to støla ligg i eit område prega av «urban» aktivitet med hytteutbygging og alpinanlegg, og området vert mykje nytta både lokalbefolkninga og tilreisande. Begge stølane driv økologisk kumjølkproduksjon. I det daglege er stølane opne for at folk kan koma inn og få eit innblikk i kva stølsdrifta går ut på. Drift, lokalisering og haldningar opnar for innsyn, oppleving og læring.
2006 - Reidun Bjorland Rødset og Lars Rødset, Sunndal
Garden ligg i jordbruksbygda Ålvundeid, som er vakkert plassert mellom Sunndalsfjorden og Ålvundfjorden. Drifta på garden er basert på mjølkeproduksjon, men også noko skogsdrift. Reidun og Lars har gjort ein stor innsats i kulturlandskapet, både med tanke på restaurering av bygningar, skjøtsel av landskap og tilrettelegging for ålmenta. Delar av bygningane blir leigd ut for overnatting og i samband med konfirmasjonar og bryllaup.
2007 - Ann Iren Rong Torheim og Anders Torheim, Fræna
Garden ligg i Malmefjorden i Fræna kommune, og drifta på garden er basert på produksjon av mjølk og kjøt. Brukarparet syner stort hjarterom og gir lokale lag og organisasjonar høve til å drive aktivitetar på garden. Dei har og lagt ned mykje arbeid i å legge til rette for at ålmenta skal få oppleve kulturlandskapskvalitetar gjennom friluftsliv og rekreasjon.
2008 - Marit Kvam og Arnfinn Lislien, Rauma
Garden Brulia ligg i Øverdalen øvst i Romsdalen. Drifta på garden er basert på mjølkeproduksjon, sau og geit. Kvart år flyttar folk og fe til seters, der mjølka blir vidareforedla til matvarer med høg kvalitet, særpreg og eigenverdi. Både på garden og setra held dei oppe tradisjonane og kunnskapen om gamle driftsmåtar - i eit svært bratt og tungdrive landskap. Marit og Arnfinn er også aktive i lag som har med bygda og næringa å gjere.
2009 - Lingebygda v/Linge grunneigarlag, Norddal
Lingebygda er verdas nordlegaste område som driv kommersiell fruktdyrking. Dei leverer frukt og bær av svært høg kvalitet, dette på grunn av flinke produsentar, mange soltimar og godt jordsmonn. Om våren kan du oppleve ei fantastisk fruktblomstring i velstelte hagar, og på rette tida i sesongen kan du få kjøpt morellar, plomme, pærer og eple av beste kvalitet. Linge grunneigarlag har i lang tid gjort ein stor innsats for kulturlandskapet, for bygda og for landbruket.
2010 - Pål Svisdal, Sunndal
Pål driv garden Nedstu - og tre nabobruk - i Svisdalen i Øvre Sunndal. Drifta er basert på mjølkeproduksjon og sau. I tillegg til drifta i Svisdalen, har prisvinnaren i alle år hatt mjølkekyr på Gammelsetra i Grudalen- og såleis medverka til å halde den tradisjonelle seterdrifta i gang. Dei gardane Pål driv, inneheld svært store kulturverdiar i form av biologisk mangfald, gamle bygningar og landskap. Her er opne dører, og Pål tek ofte imot folk som får en orientering om biologi mangfald, bygningar og landskap. Garden ligg også innafor det utvalde kulturlandskapet «Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal».
2011 - Aina og Olav Krakset, Vanylven
Garden ligg på Sandvik på Hakallestranda i Åram. Da garden blei kjøpt hadde den vore fråflytta i mange år, og det var difor eit stort behov for restaurering av bygningar, tun og jordbruksareal. Dette arbeidet ble satt i gang, og det blei starta opp med husdyrproduksjon. I 2006 starta Aina og Olav med utvikle bruket til ein opplevingsgard, med ulike dyreslag, aktivitetar og kafé. Garden er mykje besøkt av lokale, men også frå tilreisande og turistar. Prisvinnarane har lagt vekt på å utnytte ressursane på bruket, og er eit positivt innslag i å snu trenden med fråflytting i området.
2012 - Kristen Stokkeland, Vestnes
Vestnesgarden ligg vakkert til i sentrum av Vestnes kommune. Kristen tok formelt over garden , og har sidan gjort store investeringar i samband med fleire omleggingar av drifta. I dag drives det med mjølkeproduksjon og kjøtfe, og bruket har moderne bygningar og eit godt driftsapparat. Dyra beiter i storstilt skala omkring garden, noko som held landskapet ope og gagnar det biologiske mangfaldet på fleire vis. I tillegg er beiting er ei ressursvennleg form for hausting, det godt for dyra og fint for publikum. Kristen skjøttar også andre viktige naturområde som mellom anna Feøya naturreservat.
2013 - Annlaug og Per Devold, Rauma
Garden Devold ligg 3-4 km frå kommunesenteret i Rauma. Devold er ein svært gammal slektsgard med mange gamle bygningar- som er svært godt teke vare på. Drifta er basert på mjølkeproduksjon og korn. I tillegg til den tradisjonelle gardsdrifta driv dei med opplevingsturisme – basert på garden sine mange ressursar. Garden har mellom anna fiskerett i elva Rauma, og med grunnlag i dette og det gamle eldhuset på garden har dei satsa på å utvikle eit opplevingstilbod til grupper og bedrifter.
2014 - Anne Grete Røymo og Roy Andersen, Sunndal
Garden Røymo ligg om lag 700 meter over havet, øvst og innerst i Sunndalen ved inngangen til Grøvudalen. Anne Grete og Roy driv hovudsakleg med sau, men driv også med geit, ammekyr og hest. På garden vert det teke omsyn til kulturminne og byggeskikk. Våningshuset er i lafta tømmer og hovudkonstruksjonane i sauefjøset er bygd med limtrekonstruksjonar og torvtak. Rundt Røymo er det registrert fleire spesielt verdifulle slåttemarker, som skjøttast etter avtale med fylkesmannen. Garden ligg også innafor det utvalde kulturlandskapet «Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal».
2015 - Iris og Arnfinn Westerås, Stranda
Gården Westerås ligg om lag 320 meter over havet, i randsona til Geiranger – Herdalen landskapsvernområde og innafor verdsarvområdet Vestnorsk Fjordlandskap. Garden er brattlendt og areala er svært tungdrivne. Drifta på garden er basert på sau og geit. I tillegg til den tradisjonelle gardsdrifta er det utvikla ny næring på garden, der det mellom anna er bygd ein restaurant med eige kjøkken i den gamle låven. Westerås byr på eksepsjonell utsikt over bygda og fjorden, og er eit populært utgangspunkt for mange turar og aktivitetar.
2016 - Stein Brubæk, Gjemnes
Garden Brubekken ligg i Angvika i Gjemnes kommune. Drifta på garden er geite- og kumjølkproduksjon. All mjølk går til eigen produksjon av ulike ostar, rømme og smør, og hovudmotivet har vore å ta vare på gamle tradisjonar, oppskrifter og produksjonsmetodar. Tunet og innmarka utgjer eit flott kulturlandskap, med velhaldne beitemarker og ein bygningsmasse som har fått behalde sitt gamle preg – og som passar godt til omgjevnadene. I tillegg til drifta heime på garden, driv Stein med seterdrift på Torbuvollen, tre mil frå Sunndalsøra sentrum.
2017 - Inger Fjærli Halse og Per Halse, Smøla
Edøygarden ligg på Edøya i Smøla kommune. Brukarparet har sidan 1978 drive med både plante- og husdyrproduksjon, og i dag driv dei med kjøttfe og utegangarsau. Inger og Per var av dei fyrste i området som starta med utegangarsau. Tunet på garden består av gamle bygningar – dei eldste 300 år gamle- og bygningsarven er pietetsfullt teke vare på. Innmark og utmark er halde i hevd gjennom slått og beitebruk. Alt dette gjer at tun, dyrkamark og beite framstår som heilskapleg, ryddig og velstelt.
2018- Prisen vart ikkje udelt.
2019 - Oddmund Ansok, Stranda
Garden Ansok ligg i Liabygda i Stranda kommune, ca. 300 meter over havet med vakker utsikt utover Storfjorden og Synnylvsfjorden. Prisvinnar Oddmund Ansok vaks opp på fjellgarden og har drive den sidan han var ung. I dag er drifta på garden sau som beiter på markane og i fjell i nærområdet. Eit stort areal i brattlendt terreng blir slått med slåmaskin. Oddmund Ansok sitt gode- og langsiktige arbeid leverer på heilskapen i kulturlandskapet med grunnlag i matproduksjon, samstundes som kulturminne og det biologiske mangfaldet vert ivareteke på ein særs god måte.
2020 - Kristian Austigard og Stein Kåre Austigard, Molde
Kristian Austigard og brorsonen Stein Kåre Austigard får Kulturlandskapsprisen 2020 for å halde i hevd kulturlandskapet på Hoem i Eikesdalen på ein framifrå måte. Garden Hoem ligg på vestsida av Eikesdalsvatnet og er veglaus. Den ligg innanfor eit område som er registrert som nasjonalt verdifullt kulturlandskap. Juryen grunngir tildelinga med at kulturlandskapet på Hoem er halde i hevd gjennom nennsam slått, skogrydding, beiting og styving av almetre. Videre er alle bygningane på garden halde ved like på en framifrå måte. Det same gjeld steingardar, rydningsrøyser, vegfar og stiar. Sidan 1950-talet har hovudhuset på garden – «Hoemsbu» - vore leigd ut til Den norske Turistforeininga (DNT). Dette gjer at mange får nyte godt av arbeidet som er – og blir – lagt ned på garden, og får kunnskap og innsikt i gamle driftsformer og tradisjonar.
2021 - Bygda Norddal og Herdalen, Fjord
Kulturlandskapsprisen 2021 vart gjeve til heile bygda. Her er det mange eldsjeler og mykje arbeid knytt til skjøtsel og formidling av kulturlandskapet. Fleire gardsbruk og næringsverksemder med allsidig aktivitet og landbruksdrift, skjøttar kulturlandskapet og skapar produkt med råvarer frå bygda og området rundt. Samarbeidet med reiselivet er godt utvikla med sal av eigenprodusert mat, husflidsprodukt, overnatting og opplevingar med basis i lokal kultur og natur. Busetnaden både nede i bygda, på fjellgardane og på setrane er godt ivareteke. Naustrekkja og kyrkja frå 1782 skapar ei vakker ramme om Norddal, og gjennom heile dalføret er det registrert ei rekkje bygningar med stor kulturhistorisk verdi. Gardsdrifta i dalen er allsidig med både ku, geit, sau og hest på beite i inn- og utmark. Herdalen er ein av dei mest særprega seterdalane i Møre og Romsdal, og på Herdalssetra er det framleis aktiv seterdrift og utnytting av utmarka på tradisjonelt vis. Den tradisjonelle og kontinuerlege skjøtselen gjer at området har ein stor artsrikdom. Bygda held det heilskaplege og tradisjonelle kulturlandskapet frå fjord til fjell i hevd på ein eineståande måte, og prisvinnaren innfrir alle dei kriteria som ligg til grunn for utdeling av kulturlandskapsprisen. Mangfaldet av verdiar og opplevingar som finst i området grunna aktiv bruk og skjøtsel av kulturlandskapet.
Les intervju med grunneigar Jostein Sande
2022 - Gudmund og Cathrine Kårvatn, Surnadal
Kårvatn er ein fjellgard ved foten av Trollheimen, inst i Todalen. Her har det vore gardsdrift sidan 1400- tallet, men det har truleg vore menneske her sidan steinalderen. Garden ligg i eit område med fleire historiske vegar mellom kyst og innland og her finst fleire bygningar og kulturminne frå ulike tidsperiodar. Drifta på garden er allsidig. Ein av pilarane er kjøttproduksjon med storferasen Angus. Med ei stor utmark å beite i, har dyra svært gunstige rammer. Dei går ute heile sommaren. Her kan dei nyte ein variert meny. Samstundes held dei landskapet ope og variert. I tillegg til ammekyr huser garden høner, lama, hund, katt og gammelnorsk spælsau. Fjellturisme er ein annan grunnpilar på Kårvatn. Sidan 1880 har turismen blitt ein stor del av drifta. På Kårvatn tilbyr dei overnatting i hytter, både i fjellet og nede i dalen. «Kårvatn Fjellutstyr» gir turistar og andre moglegheit til å supplere turutstyret sitt. Kårvatn tar dessuten imot forskarar. Norske institutt for forsking på vatn, luft og skog er mellom dei som har funne staden her spesielt interessant. Her er så reint. Kårvatn blir til dømes brukt som referansepunkt for det reinaste vatnet i Europa. Den allsidige aktiviteten på Kårvatn viser at Gudmund og Cathrine er opptatt av å ta vare på verdiane som er her, bruke ressursane dei har rundt seg, sjå framover og vidareutvikle garden til det beste for den. Deira arbeid gjer at opplevingar, ny kunnskap og gamle tradisjonar kommer besøkande og kommande generasjonar til gode.
2023 - Egil Kvalsund, Herøy
Egil Kvalsund er vinnar av Kulturlandskapsrisen 2023. Han har lagt ned ein særskilt innsats for kulturlandskapet på Nerlandsøy. Kvalsund er ein dyktig mentor både lokalt og nasjonalt innan villsau og kystlynghei. Gjennom engasjement, arbeid, kurs og avlsarbeid har han lagt ned stor innsats for kulturlandskapet. Han vidareførar god og rett kunnskap, og ivrar også for forsking. Slik arbeider han for å gjere framtida så god som mogleg både for folk, dyr og natur.
Les repotasje fra utdelinga her