Planveiledning
Her finner du veiledning og relevant informasjon om planer og tiltak i Nordland reinbeiteområde.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
En rekke lover, konvensjoner og folkerettsregler forplikter staten og kommunene til å ta hensyn til samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Dette hensynet skal vurderes i samfunnsplanlegging generelt, og i arealplanleggingen spesielt. Hensynet til samiske interesser er spesifikt nevnt i plan- og bygningslovens § 3-1 c.
Organisering av reindriftsnæring og forvaltning
Det er samisk reindrift i det meste av Nordland fylke (se figur). Reindriftsnæringa er organisert i reinbeitedistrikter. Det er 12 reinbeitedistrikt i Nordland reinbeiteområde. Det er også fem reinbeitedistrikt i Troms reinbeiteområde som ligger delvis innenfor Nordland fylke.
Hvert distrikt har en leder som er adressat når kommunen eller private aktører sender plansaker på høring til reindriftsnæringa. Langs riksgrensa er det enkelte områder hvor svenske samebyer har beiterett (etter grensereinbeiteloven). Dersom disse områdene blir berørt, må også samebyen høres. Kart over reindriftas arealbruk samt grenser for reinbeiteområder og reinbeitedistrikt finnes i reindriftas arealbrukskart (se lenke).
Den regionale reindriftsforvaltninga er delt mellom:
| Nordland reinbeiteområde | Gjelder Nordland nord til Rombaksfjorden i Narvik (med unntak av enkelte øyer på kysten). I sør er deler av Nord-Trøndelag inkludert (sør til Folda og Innerfolda). Planer skal sendes på høring til Statsforvalteren i Nordland og til berørt reinbeitedistrikt og sameby. |
| Troms reinbeiteområde | Gjelder nordre Nordland nord for Rombaksfjorden, inklusiv hele Hinnøya (Andøy, Sortland, Lødingen, Tjeldsund og Vågan kommuner). Planer skal sendes til Statsforvalteren i Nordland med kopi til Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Statsforvalteren i Troms og Finnmark er faglig saksbehandler, men høringsuttalelser samordnes av Statsforvalteren i Nordland. Statsforvalteren i Nordland har også innsigelsesmyndigheten. Planer skal sendes på høring til berørt reinbeitedistrikt og sameby. |
Medvirkning i planprosesser
Alle planer som får betydning for reindriftas arealer skal sendes på høring til både Statsforvalteren (regional reindriftsforvaltning) og det berørte reinbeitedistriktet (privat næringsaktør med bruksrett). Sametinget skal også høres i plansaker, da de har ansvar for å følge opp samiske interesser generelt.
Som part med bruksrett skal reindrifta ha mulighet til å komme tidlig inn i kommunale planprosesser. Plan- og bygningsloven stiller særlige krav til dette (se KMDs planveiledning om reindrift). Tidlig medvirkning fra reindrifta er hensiktsmessig for å løse eventuelle interessekonflikter i en tidlig fase. Statsforvalteren anbefaler at medvirkningen skjer gjennom egne møter og eventuelt befaringer.
Reindriftsutøverne sitter på den lokale kunnskapen om hvordan de ulike områdene brukes i forbindelse med reindrift. Den erfaringskunnskapen bør innhentes og brukes i forbindelse med konsekvensutredninger og planarbeidet generelt. En del informasjon er tilgjengelig i distriktsplanene for de enkelte reinbeitedistriktene (se lenke).
Statsforvalteren har myndighet til å fremme innsigelse til arealplaner, dersom planforslaget gir vesentlig negative konsekvenser for reindriftas ressursgrunnlag eller driftsmuligheter. Videre har Statsforvalteren klageadgang på vedtak i dispensasjonssaker. Reinbeitedistriktene har klagerett på enkeltvedtak.
Hvilke saker skal sendes på høring?
Reindriftsnæringa og reindriftsforvaltninga hos Statsforvalteren skal medvirke gjennom hele planfasen. Det inkluderer oppstart og offentlig ettersyn, samt vedtak.
Eksempler på sakstyper som skal sendes på høring til reinbeitedistriktet og/eller Statsforvalteren er:
- Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner
- Reguleringsplaner
- Dispensasjon fra arealplan
- Konsesjonssaker (energiloven og mineralressursloven)
- Konseptvalgutredninger (KVU)
- Landbruksveier
- Tiltak i utmark (SMIL, miljøtilskudd, mv) - bare til reinbeitedistriktet
- Nydyrking
- Andre saker som berører arealbruk i reindriftsområdene
Konsekvensutredning
I mange planer er det krav om konsekvensutredning. Forslagsstillere som utarbeider planer er ansvarlige for at temaet reindrift utredes i tilstrekkelig grad. I andre planer er det nok å beskrive virkningen av det planlagte tiltaket. Konsekvensutredningen skal danne grunnlag for de avveininger og valg som tas i planen.
Om reindriftskartet
Reindriftas arealbrukskart gir en oversikt over hvordan reindrifta normalt bruker ulike områder. De ulike kartlagene skiller mellom ulike årstidsbeiter, flytt-/trekk-/svømmeleier, oppsamlingsområder, gjerder og reindriftsanlegg mv. Det er viktig å være oppmerksom på at beskrivelsen av arealbruken i reindriftskartet er veiledende. Det er §§ 19 til 26 i reindriftsloven som regulerer reindriftsrettens innhold.
Grensene for de ulike funksjonene er ikke alltid nøyaktig inntegnet i kartet. Bruken av årstidsbeiter og flytt-/trekkeleier kan variere med vær og klima, og etter hvert som ulike utbyggingstiltak endrer driftsmønsteret for reindriftsnæringa. Eksempelvis markerer flyttleiene i kartet hovedmønsteret for hvordan reinen aktivt flyttes mellom beitene. Det er flyttleias funksjon som er vernet i § 22 i reindriftas arealbrukskart. Nøyaktig hvor i terrenget flyttinga skjer, og hvor stor avstand som kreves for at et tiltak ikke hindrer bruken av flyttleia, avhenger av terreng, type tiltak og driftsopplegg i det enkelte reinbeitedistriktet.
