Forsknings- og utviklingsseminar om tapssituasjonen i reindrifta

Viktig å ha oversikt over forskning

Landbruks- og reindriftsdirektør Katrine Erikstad ønsket velkommen til seminaret og viste til at forrige gang det ble arrangert et forsknings- og utviklingsseminar for reindrifta, var i 2019. Imidlertid er det utført en lang rekke forsknings- og utviklingsarbeid av ulike aktører siden da. Silje Trollstøl fra Landbruks- og matdepartementet fortalte blant annet om en kartlegging av forskning på reindriftsområdet, som ble levert av NIBIO i 2021 på oppdrag av departementet. Trollstøl understreket viktigheten av å ha oversikt over hvilken forskning som er gjort og hvilke behov for videre forskning som finnes til enhver tid. 

Tradisjonell og erfaringsbasert kunnskap om reindriftas arealbrukskart

Camilla Risvoll, seniorforsker ved Nordlandsforskning og Magne Haukås ved Norconsult viste hvordan reindriftens arealbrukskart kan øke storsamfunnets kunnskap om reindrifta. Slik reindriftskartene er i dag, fanges ikke kompleksiteten i terrenget opp av utbyggere og andre som benytter kartene. Ved å legge faktaark til de digitale kartene, vil kunnskapen om reindriften øke både i offentlig forvaltning og i konsulentvirksomheter og dermed forbedre saksbehandling. Faktaarkene vil være et supplement, og skal ikke erstatte dialog eller konsultasjon med reindrifta. 

Reinhelsetjenesten

Torill Mørk, veterinær ved Veterinærinstituttet fortalte om pilotprosjektet Reinhelsetjeneste, som er godt i gang. Tjenesten er for både reineiere og veterinærer, og skal tilby rådgivning og bistå med analyser av innsendte prøver fra syke dyr. Mørk snakket også om ulike faktorer som kan påvirke helsen til rein, slik som beitekrise, stress og ulike sykdommer. 

Test av nytt nytt startfôr til rein

Svein-Morten Eilertsen, seniorforsker ved NIBIO presenterte resultater fra en  undersøkelse om tilleggsfôring av rein og en undersøkelse om telesporsendere som tapsforebyggende tiltak. NIBIO har gjort forsøk for å se om en ny type startfôr falt i smak hos reinen, når dette ble tilsatt søtningsstoff og ekstra salt. Resultatene viste imidlertid at reinen foretrakk det ordinære startfôret og forskerne konkluderte dermed med at de må gjøre videre undersøkelser knyttet til hvordan man fôrer. 

I den andre undersøkelsen hadde NIBIO festet klaver med strikk på reinkalver, både med og uten telesporsendere. Resultatene viste blant annet at flere av kalvene som hadde telesporsendere kom tilbake i live, enn hva som var tilfellet for de kalvene som ikke hadde telesporsendere. 

Åge Riseth, sjefsforsker ved NORCE avsluttet forskernes faglige innlegg ved å vise eksempler på hvordan ulike industrietableringer i ett disktrikt, påvirker reindrifta gjennom alle sesonger i året. 

Kafédialog om utfordringer og kunnskapsbehov

Deltakerne diskuterte hva de anser som de største utfordringene for reinbeitedistriktene de kommende årene, hva de ønsker mer kunnskap om, og ikke minst hva som må til for at reindriftsutøvernes kunnskap tas inn i forskning og forvaltning. 

De største utfordringene var knyttet til arealinngrep, arealbelastning og rovvilt. I tillegg til hvordan man skal klare å bevare tradisjonell reindrift når man setter det i sammenheng med blant annet klimaendringer. Det ble også diskutert hvordan man kan styrke reindriftsretten, slik at reindrifta kan stå sterkere i fremtida. Andre utfordringer som ble nevnt var at reindrifta blir utsatt for hets i sosiale medier. 

Reindriftsutøverne uttrykte at de i utgangspunktet ikke har behov for mer kunnskap, men at de ønsker å bli hørt og at deres kunnskap blir tatt i bruk. Videre ønsket de verktøy og metoder for å nå frem til myndighetene både nasjonalt og lokalt. Det er også behov for å få kunnskap ut til befolkningen for å verne rein i ulike perioder. 

I forhold til forskning, så er det ønskelig at reindrifta tas med i hele prosessen fra forskningsspørsmål utvikles, til gjennomføring av forskning, til formidling av resultater. Dette for å hindre at kunnskap misforstås.