Behandler Ranelva 26. september

I september 2014 ble det påvist gyrosmitte på laksunger i Ranelva. Den 4. oktober samme år ble det gjennomført en hastebehandling for å unngå videre spredning til Røssåga og de andre elvene i fjorden. Slike behandlinger gjennomføres som en dobbeltbehandling over to år for å øke sannsynligheten for å lykkes med å utrydde parasitten.

Høsten 2014 publiserte vi mange nyhetssaker i perioden fra gyrosmitten ble påvist og til behandlingen var gjennomført. Her ble det gitt informasjon om arbeidet med å finne smittekilden, arbeidet med bevaring av fiskebestander, forberedelsene til behandling og resultater fra behandlingen. Lenke til oversikt over disse nyhetssakene finnes i høyre marg.

Behandlingen 26. september

Det er miljøvernmyndighetene som har hovedansvaret for å følge opp bekjempelsestiltak i samsvar med den nasjonale handlingsplanen mot gyroparasitten. Miljødirektoratet har gitt Fylkesmannen i Nordland tillatelse til å gjennomføre en behandling med CFT-Legumin av Ranavassdraget. Mattilsynet har godkjent planen for smitteforebyggende tiltak og håndtering av dødfisk.

Veterinærinstituttet er nasjonalt kompetansesenter for bekjempelse av gyro, og er innleid for å utarbeide behandlingsopplegg og lede selve aksjonen. På behandlingsdagen vil totalt ca. 70 personer delta for å gjennomføre behandlingsopplegget og ta hånd om fisk som dør.

Behandlingsopplegget i år er forholdsvis likt opplegget fra 2014. På lørdagen planlegger vi med behandlingsstart kl. 06.00 på Reinforsen. Det er vassdraget nedenfor Reinforsen som skal behandles.  I tillegg til dosering med rotenonløsning fra Reinforsen, vil det også bli dosert fra Rana kraftverk og Langvatn kraftverk. I de to timene fra kl. 07:00 – 09:00 vil vannføringen fra Reinforsen bli økt til 100 kubikkmeter vann per sekund. En slik god vannføring vil forenkle behandlingen av hovedelva og bidra til å sikre en god behandling av elvebreddene nedover elva. Dosering fra Rana kraftverk starter kl. 10.00. Det planlegges å dosere inntaket til Langvatnet kraftverk fra kl. 12:00, slik at områdene i utløpet av Ranelva blir godt behandlet. I tillegg vil de nedre delene av sideelvene Tverråga og Plura bli behandlet, samt øvrige sideelver og bekker så langt opp som det kan vandre laks.

Egne lag vil behandle i sideelver og bekker. Fem båtlag vil sørge for behandling av elvebredder langs hovedelva, samt elvemunningen. All behandling vil bli koordinert tidsmessig, slik at det ikke skal være mulig for fisk å unngå å bli behandlet. Når fisken blir borte fra behandlingsområdet, forsvinner også gyroparasitten som er avhengig av å leve på laksunger eller eventuelt røye.

Plukkingen av død fisk vil bli organisert etter egen plan, og være tilpasset behandlingsplanen. Død fisk vil bli registrert og tatt hånd om på måte som skal være smittemessig forsvarlig.

Bevaring av fiskebestandene

Laksebestanden i Ranelva er tatt vare på i levende genbank i eget anlegg på Bjerka. Ettersom det er bra med Ranalaks i genbanken, og det ikke var behov for stamfiske i år, ble det i år åpnet for et romslig laksefiske i elva. I genbanken blir det produsert stamlaks som brukes til produksjon av rogn og yngel for utsetting i vassdraget. Vi har til orientering lagt ved en rapport fra 2014 som beskriver resultater fra utsettingene av laks i vassdraget, vurdert ut fra både yngel og voksenfisk. Det framgår i rapporten at utsatt laks utgjorde en stor del av laksungene i elva i årene rett etter forrige behandling i 2003/2004. Rapporten viser også at utsatt laks i liten grad inngikk i fangstene av voksen laks de siste årene. Dette tyder på at utsettingene er viktigst i årene rett etter en behandling. Det ligger an til store utsettinger fra genbanken i årene etter behandlingen.

Sjøørretbestanden i Ranelva er tatt vare på i levende genbank på Haukvik i Sør-Trøndelag. Her er det lagt inn rogn fra ca. 50 par sjøørret som ble tatt vare på før behandlingen i 2014. Fra denne rogna blir det nå produsert gytefisk, og avkommet fra denne skal brukes i oppbyggingen av sjøørretbestanden. Det hadde vært ønskelig med noen flere par av sjøørret, og i forkant av behandlingen pågår det nå et eget fiske etter sjøørret i elva for å skaffe tilveie mer gytefisk.

Leiting etter smittekilden

I perioden etter påvisningen av gyro ble det samlet inn laksunger fra ulike deler av elva. Dette ble gjort både for å kartlegge om hele elva var smitta, og for å kunne vurdere om ulike mengder gyro på fisken kunne gi informasjon om hvor i elva spredningen av smitte startet. Det ble også undersøkt laksunger som døde under behandlingen. Det ble ikke funnet laksunger med gyro i området frå Reinforsen og ned til utløpet fra Plura, noe som kan tyde på at smitten ikke har startet i de øvre delene av vassdraget.  

Etter påvisningen av gyro høsten 2014, og før behandlingen 4. oktober, ble det gjort flere undersøkelses i regionen for om mulig å finne smittekilden. Det ble gjennomført innsamling av laks fra flere andre elver i fjorden og fra områdene ovenfor Reinforsen hvor det tidligere var plantet lakserogn. Det ble også samlet inn mye røye fra Langvatnet og noe røye fra hovedelva ovenfor Reinforsen. Ingen gyro ble funnet.

Mattilsynet, som er ansvarlig myndighet i forhold til fiskesykdommer, bestilte deretter en utredning fra Veterinærinstituttet om mulige årsaker til påvist gyrosmitte i Ranelva, se høyre marg. Utredningen ble levert til Mattilsynet 11.06.15, og den gir anbefalinger om videre oppfølging for å prøve å finne smittekilden. Mattilsynet har nå bestilt et videre opplegg for oppfølging fra Veterinærinstituttet. Opplegget innebærer kartlegging av mulige flyttinger av fisk i regionen og en rekke gårdsdammer, samt uttak av prøver fra dammer og de mest aktuelle innsjøene. De innsjøene som er valgt ut for innsamling av røye for gyroanalyser befinner seg nederst i de mest interessante nedbørsfeltene som drenerer ned i Ranelva. Det dreier seg om Rauvatnet, Kaldvatnet, Damtjønna og Stortjønna.

Det praktiske arbeidet med innsamling av prøver skal starte opp i slutten av september. Erfaringer med gyro hos røyebestander hvor smitten er etablert viser at det bare er en liten del av en røyebestanden som har parasitten og at det er mest gyro å finne om høsten. Av den grunn er det nå på høsten, før og under gytingen, at sannsynligheten for å finne en mulig gyrosmitte hos røye er størst. 

Det kan finnes gyrosmitte ovenfor dagens lakseførende strekning i Ranavassdraget, og da i så fall trolig på røye eller regnbueørret. Dette er imidlertid usikkert. Om det ikke blir funnet gyro gjennom undersøkelsene i høst, kan det være aktuelt å fortsette undersøkelsene neste år. Dersom det etter behandlingen 26. september blir funnet gyro ovenfor behandlingsområdet, som utgjør dagens lakseførende strekning, ønsker vi å gjennomføre en hurtig tilleggsbehandling om det er mulig. 

Kontaktpersoner

Om privatpersoner eller media har spørsmål knyttet til behandlingen og behandlingsopplegget, ser vi gjerne at dere tar kontakt med følgende kontaktpersoner fra de ulike etatene:

• Miljødirektoratet - nasjonalt arbeid med gyrobekjempelse, Helge Dyrendal tlf. 415 93 399
• Mattilsynet - smittelovverk og smittemyndighet, Liv Norderval tlf. 22 77 86 02 / 950 99 970
• Fylkesmannen i Nordland - tiltakshaver for aksjonen, Tore Vatne tlf. 480 40 283
• Veterinærinstituttet - aksjonsledelse og praktiske forberedelser med drikkevann, beitedyr mm, Anveig Wist tlf. 928 56 699.

Ta gjerne kontakt i forkant av behandlingen. På selve behandlingsdagen vil flere av oss i perioder være opptatt med oppgaver som gjør at vi ikke er lett å nå på telefon.