Underskudd på gytelaks i elvene

Underskudd på gytelaks fører til redusert produksjon av laksunger og laksesmolt, noe som i sin tur gir mindre tilbakevandring av voksen laks. Det er derfor et mål å forvalte laksebestandene slik at vi sikrer nok gytelaks for å utnytte den enkelte elv sin kapasitet til å produsere laksunger og laksesmolt. En god forvaltning av laksebestandene innebærer at det åpnes for laksefiske kun i vassdrag og elver med overskudd av gytelaks. I vassdrag med laksefiske der gytebestandsmålet enkelte år ikke blir oppfylt, er det viktig at grunneierne gjennomfører en streng lokal regulering av fisket (små kvoter, gjenutsetting av holaks mm) for å unngå overbeskatning.

God kunnskap om gytebestandene i elvene er derfor viktig, både for å følge utviklingen i bestandene og i vurderingene av om det er forsvarlig å åpne for fiske.

I Nordland har det de siste årene kun vært tillatt å fiske laks i ca. 30 av våre 90 vassdrag med laksebestander. Tellinger av gytefisk viser at de fleste elver som er stengt for laksefiske har underskudd på gytelaks, mens elver som er åpnet for laksefiske i større grad oppfyller gytebestandsmålene.

Fiskefeller viser oppgangen

Registreringer av fiskeoppgangen ved bruk av fiskefeller/sperrer nederst i vassdragene er gjennomført i 12 vassdrag i 2013, derav 11 i samme prosjekt. Rapport fra dette prosjektet finner du i lenke i høyre marg.

Undersøkelsene viser at det gikk opp langt færre laks enn forventet. Oppgangen av sjøørret var også betydelig lavere enn forventet, mens antall oppvandrende sjørøye var mer i samsvar med forventningene. Undersøkelsene viser også at det var gledelig lite oppdrettslaks i disse små vassdragene, men at mengden lus på sjøørreten var bekymringsfull stor. I ett vassdrag var også over halvparten av oppvandrende røye vurdert til å være oppdrettsrøye.  

Kun det ene vassdraget som ikke inngikk i hovedprosjektet, Varpavassdraget i Hamarøy, hadde en oppgang av laks som var på et forventet nivå. Her gikk det opp 366 villaks i 2013, mens det i de foregående årene ble registrert en oppgang på henholdsvis 813, 370 og 275. Flere av de andre vassdragene hadde en overraskende liten oppgang av laks. 

I 10 av de 12 vassdragene med fiskesperre i 2013 er det fastsatt gytebestandsmål (GBM) for laks. Resultatene tyder på at målet trolig ble oppnådd kun i 2 (Fiskfjord- og Varpavassdraget) av de 10. I ett av vassdragene (Tårstadvassdraget) kan målet ha blitt oppnådd, mens det trolig ikke ble oppnådd i de øvrige 7 (Alsvåg-, Vestpoll-, Farstad-, Fjære-, Laksådal-, Sila ogFersetvassdraget). Av disse 10 vassdragene var det i 2013 tillatt med et begrensa laksefiske i samtlige, unntatt Laksådalsvassdraget og Fersetvassdraget.

Og video viser oppgangen

Fra flere elver i fylket har vi de siste årene fått informasjon om fiskeoppgangen ved bruk av videoopptak fra kamera som filmer fisk som passerer et tverrsnitt av elva. De lengste, og trolig mest pålitelige tidsseriene, finner vi i Roksdalsvassdraget i Andøy, Skjoma i Narvik og Forsåvassdraget i Ballangen.

Roksdalsvassdraget: Her ble det i 2013 registrert en oppgang på 1415 laks, mot 2341 laks i 2012. Oppgangen i 2013 er lavere enn snittet for de siste 9 år (1836 laks). Beskatningsraten er for 2013 beregnet til 43 %. Det opprinnelig beregna GBM er ikke oppnådd, men mye tyder på at dette målet er for høyt.

Skjoma: I denne elva, som er hardt regulert til kraftproduksjon, har oppgangen blitt registrert årlig fra 2001 til 2012. Det er registrert store variasjoner i oppgangen av både laks og sjøørret disse årene. Det var en økning i laksebestanden fram til 2008, mens det deretter har vært en reduksjon. Bestanden av sjøørret i Skjoma var på sitt beste omkring 2004, da det ble fisket omkring ett tonn sjøørret (ca. 650 ørret, beskatningsprosent ca. 60). I ettertid er oppgang og beskatning av sjøørret redusert med omkring 90 %. Registreringene av oppgangen med video er ikke blitt videreført i 2013. Fra og med 2013 blir registreringer av gytefisk gjort kun ved drivtelling. I 2013 ble det ved drivtelling registrert 173 laks, mot 101 registrerte laks ved hjelp av både video og drivtelling i 2012.  GBM er fortsatt ikke oppnådd.

I Forsåvassdraget, som også er påvirket av kraftutbygging, er fiskeoppgangen registrert i over 30 år etter at bygging av fisketrapp i 1978 åpnet vassdraget for oppgang. De siste 10 årene er oppgangen registrert ved bruk av video, tidligere ble fisken telt manuelt. Etter en sterk vekst i laksebestanden utover 1990-tallet, ble det i toppåret 1999 registrert en oppgang på over 1000 gytelaks. De siste årene har oppgangen blitt markert redusert, og beregnet innsig i 2011 var på kun 165 laks. Av innsiget var det 115 laks som gikk opp trappa, de øvrige ble fisket opp nedenfor. I 2012 var det 265 laks som gikk opp trappa. I 2013 det registrert en oppgang på 178 laks i trappa. Ut fra problemer med underregistrering av smålaks i telleren, er oppgangen i 2013 beregnet til å kunne være i overkant av 300 laks. Gytebestandsmålet ser ut til å være oppnådd i 2013 basert på kun registrert oppgang. Det var i 2013 ikke tillatt å fiske laks større enn 65 cm i vassdraget. Dette har trolig bidratt til en minimal beskatning av holaks, ettersom laks mindre enn 65 cm i hovedsak er hannlaks i dette vassdraget.

Dykking viser gytebestanden

I en god del elver har det vist seg å være gode forhold for telling av gytelaks i gytetiden ved hjelp av dykkere. Resultatene fra drivtellingene med dykkere er viktige ved vurderingen om det er forsvarlig å åpne elvene for laksefiske. Høsten 2013 gjennomførte dykkere telling av gytelaks i 23 elver i fylket, se lenke til to rapporter i høyre marg. Tellingene viser følgende:

• Av de 21 elvene hvor det er fastsatt gytebestandsmål (GBM), ble målet oppnådd i 10, mens 11 ikke oppnådde målet.
• 13 av de 21 telte elvene med fastsatt gytebestandsmål var i 2013 åpnet for et begrenset fiske av laks. Av de 13 vassdragene med laksefiske er det 6 som ikke ser ut til å ha oppnådd GBM i 2013. Det er Forfjordelva i Andøy, Gjervalelva i Rødøy, Lakselva i Misvær i Bodø, Røssåga i Hemnes, Saltdalselva i Saltdal og Urvollvassdraget i Bindal. Ranavassdraget i Rana ligger trolig svært nært gytebestandsmålet. Følgende 6 vassdrag oppnådde trolig gytebestandsmålet: Elvegårdselva i Narvik, Futelva i Bodø, Valneselva i Bodø, Reipåvassdraget i Meløy, Spildervassdraget i Meløy og Åbjøravassdraget i Bindal.
• Av de 8 vassdragene med gytebestandsmål som ikke var åpnet for laksefiske i 2013 var det 4 som trolig oppnådde GBM. Dette var Bonnåga i Sørfold, Kobbedalselva i Andøy, Ranelva i Leirfjord og Rånavassdraget i Ballangen. De 4 som ikke oppfylte målet var Kongsvikelva i Tjeldsund, Kjeldelva i Ballangen, Laksåga i Sørfold og Storelva i Tosbotn, Brønnøy.

De siste fem høstene er det gjennomført gytefiskregistreringer av laks i et betydelig antall vassdrag i Nordland, se tabellen under relaterte dokumenter i margen til høyre. Enkelte vassdrag har vist seg lite egnet til slike undersøkelser, og i flere av vassdragene har ugunstige vannføringsforhold ikke gjort det mulig å få gjennomført undersøkelsene hver høst. I sum er dette likevel betydelige mengder data. Vi kan imidlertid ikke se noen klar og gjennomgående trend for perioden. Resultatene varierer mye mellom vassdragene. I noen vassdrag har antall kg holaks ligget på samme nivå disse årene, mens det i andre vassdrag har blitt redusert, eller har økt.

Det er imidlertid verdt å merke seg at mange elver har underskudd av gytefisk tross stopp i laksefisket, og at de fleste av elvene som ikke ble åpnet for fiske av laks ville fått underskudd dersom det hadde vært åpnet for fiske. I tre av vassdragene hvor det var tillatt å fiske laks, men hvor gytebestandsmålet ikke ble oppnådd i 2013, blir det ikke åpnet for laksefiske i 2014. Dette gjelder Forfjordelva, Gjervalelva og Urvollvassdraget.

Vurderinger av bestandsstatus

Laks: De fleste laksebestander i Nordland er betydelig mindre nå enn de var før nedgangen startet på 1980-tallet. En stor andel av bestandene oppfyller ikke beregna GBM, og det er få av laksebestandene som tåler et normalt fiske. I enkelte bestander er trolig innsiget av gytelaks kun på 10-20 % av innsiget i de gode lakseårene på 1970-tallet. I en slik vurdering har vi lagt til grunn at merkeforsøk og beregninger på 1970-tallet viste at nær 90% av beskatningen av laksen den gangen skjedde i sjøen, og kun drøyt 10 % skjedde i elvene. I dag fiskes det knapt laks i sjøen lengre, uten at dette har ført til stor oppgang i elvene. Årsakene til den kraftige nedgangen i laksebestandene er nærmere beskrevet på våre nettsider Miljøstatus i Nordland (se lenke til høyre). Det er også verd å merke seg at enkelte elver hadde en brukbar oppgang og gode gytebestander i 2013, noe som indikerer at det ikke er kun forholdene i havet som bestemmer hvor mye laks som kommer tilbake for å gyte.

Sjøørret: Ut fra registreringer i fiskefeller, gytefiskregistreringer og fangstdata, står det bedre til med sjøørreten enn laksen i vassdragene i fylket. Sammenlignet med toppårene i perioden 2000-2005 er imidlertid den totale bestanden av sjøørret i fylket omtrent halvert. Utviklingen i enkelte vassdrag gir grunn til bekymring. Det samme gjelder registreringene i fiskefellene, som viser at en betydelig del av sjøørreten i juli og august er skadet av lakselus i et omfang som trolig har betydning for både vekst og overlevelse.

Sjørøye: Det er vanskelig å vurdere statusen til denne arten i fylket, noe som delvis skyldes mangel på historiske data som gir muligheter for å sammenligne gamle- og nye resultater. Tross brukbar status i noen vassdrag, er nok dette en art som i det store og hele ser ut til å tape terreng i fylket. Det er imidlertid positivt at resultatene fra fiskefellene tyder på at lakselus ikke gir sjørøya de samme problemene som sjøørreten.