Vefsna i skarp rute mot 50 tonn laks i året
Vefsna og åtte andre elver i Vefsn og Leirfjord er friskmeldt etter mange år med gyrosmitte. Nå starter arbeidet med å få Vefsna opp på full produksjon. Når det er oppnådd, vil Vefsna trolig være landsdelens beste vassdrag etter Tana, med et årlig fangstkvantum på over 50 tonn i året
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
I Nordland har vi omkring 100 elver med egne laksebestander. De fleste er små, Vefsna er den desiderte største. Vefsna kan faktisk produsere like mye laks som de andre 99 lakseelvene i Nordland til sammen, når hele vassdraget er i full produksjon.
Friskmeldinga er svært viktig, men hele jobben er ikke gjort før fiskebestandene er bygd opp igjen. Målet nå blir å få opp Vefsna til landsdelens beste laksevassdrag etter Tana, og komme på nivå med Namsen. Et årlig fangstkvantum på 50 tonn laks i Vefsna bør være innen rekkevidde i løpet av 10 år.
I 2018 blir det satt ut mye laksunger i de beste områdene av Vefsna. Når disse går ut i sjøen om to til fire år, og kommer tilbake som mellomlaks og storlaks etter å ha vært henholdsvis to og tre år i havet, vil den naturlige produksjonen av laks øke mye. Kanskje kan vi nå 50 tonn i løpet av fem år?
Allerede som Beiarelva ganger tre
Beiarelva er for tiden fylkets beste laksevassdrag. Her er det de to siste årene fisket 8-10 tonn årlig, noe som utgjør omkring 1/3-del av total laksefangst i elvene i Nordland. Totalfangsten i elvene i Nordland er nå på drøyt 25 tonn i året, og noe over halvparten blir gjenutsatt.
Det meste av laks i Beiarelva blir gjenutsatt. Stor holaks med mye rogn er freda, og gytebestanden er nå kommet opp i nesten 2000 laks. Selv om dette er en svært sterk gytebestand ble det, til sammenligning, telt 6000 laks i Vefsna i år. Nesten 2000 av disse ble sluppet opp laksetrappa i Laksforsen. Områdene ovenfor Laksforsen har vært stengt for oppgang av laks de siste 25 årene. Stengingen av trappa i Laksforsen ble gjort for å hindre oppgang- og gyting av laks, slik at områdene ovenfor ble tomme for laks og gyro og ikke trengte å bli rotenonbehandlet.
Fisketrappene er avgjørende
Da gyroen rammet Vefsna i 1978, kunne laksen vandre opp i over 150 km elv. Nå etter friskmeldingen må vi så snart som mulig prøve å få i gang produksjonen i hele vassdraget. De nedre delene av Vefsna er ikke særlig gode områder for produksjon av laksunger, mye er nærmest ørken for ungene. De beste områdene finner vi fra Trofors og oppover. Fra sjøen og opp til Trofors er det 40 km elv, inkludert tre fosser med fisketrapper i dårlig forfatning.
Den første fossen, Forsjordforsen, finner vi 17 km opp i elva. Den neste er Laksforsen, 30 km fra sjøen. Områdene fra Laksforsen og ned til sjøen har bare 14 % av produksjonspotensialet for laks i Vefsnavassdraget. Det er derfor avgjørende viktig å få i gang lakseproduksjonen i områdene ovenfor Laksforsen, der 86 % av de gode områdene i vassdraget ligger. Den tredje fossen, Fellingsfors, finner vi ca. fire kilometer nedenfor Trofors. Noe laks ser ut til å ha klart å passere Fellingsfors i år, men denne trappa trenger også oppgradering for å fungere bra. Ovenfor Trofors finner vi de virkelig gode områdene, både i Austervefsna og Svenningdalselva.
I Austervefsna kan laksen deretter vandre omkring 30 kilometer oppover fra Trofors før den møter neste foss, som også har fisketrapp. Videre oppover er det flere fosser med fisketrapper, se kart over laksetrapper som kan lastes fra høyre marg. Fire kilometer fra Trofors og opp i Svenningsdalselva er det en ny foss, Storfossen. Her er det også en fisketrapp som trenger vedlikehold. Det er viktig å få ordnet denne trappa rimelig fort, fordi det ovenfor denne fossen er 14 kilometer elv av dels god kvalitet.
Fagseminar for framtida
Fredag den 3. november markerte vi friskmeldingen av Vefsna og de andre åtte elvene ved å holde et fagseminar i Mosjøen. Mye av seminaret handlet om hvordan vi med dagens utgangspunkt kan bygge opp fiskebestandene, og forvalte både fisk og fiskere på best mulig vis.
Skal vi klare å nå målet om 50 tonn, vil det være nødvendig med både godt arbeid og kloke beslutninger lokalt. Det er i mange år lagt ned en imponerende innsats lokalt for å ta vare på fiskebestandene, og utgangspunktet er nå derfor svært godt for det videre arbeidet.
Her kan du lese innleggene på seminaret.
Det første innlegget på seminaret ble holdt av Klima- og miljøminister Vidar Helgesen.
På kvelden ga John Haakon Stensli oss et «Tilbakeblikk på en lang veg mot friske vassdrag», som gir et innblikk i oppturer og nedturer i arbeidet med å bekjempe parasitten. Også denne presentasjonen finnes i høyre marg.
Kartet over fisketrappene i Vefsna er utarbeidet av Gustav Busch Arntsen i Vefsnavassdraget Fiskeforvaltning.
Kontaktpersonar
-
Tore Vatne
Tlf: 75 53 15 48
Lenkjer
Dokument
- Forvaltning av villaks i Norge - betydningen av å lykkes med bevaringstiltak - Klima- og miljøminister Vidar Helgesen
- Arbeidet med gyrobekjempelse i Norge - Helge Dyrendal - Miljødirektoratet
- Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen - fram til friskmelding - Lars Sæter - Fylkesmannen
- Den videre oppbyggingen av fiskebestandene etter friskmelding - Espen Holthe og Thomas Bjørnå - Veterinærinstituttet
- Arbeidet med å få ordnet fisketrappene i Vefsna - Jim Nerdal - Vefsnlaks AS
- Rammer og føringer for regulering av fiske - Helge Dyrendal - Miljødirektoratet
- Administrering av fisket og fiskere i Vefsna - Gustav Bush Arntsen - Vefsnavassdraget Fiskeforvaltning
- Prosessen mot friskmelding av Fusta og innsjøene - Liv Norderval - Mattilsynet
- Status og planer for infrastruktur og næringsutvikling omkring Vefsna - Jann-Arne Løvdahl - ordfører i Vefsn og Siri Helene Stabbforsmo - Vefsna regionpark
- Tilbakeblikk på en lang veg mot friske vassdrag - John Haakon Stensli -fiskeforvalter - prosjektleder og aksjonsleder
- Laksetrapper i Vefsna - kart