Kronikk: Fra overformynderi til selvbestemmelse

Trond Gården, seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Nordland.

Alle mennesker har rettigheter og plikter, men ikke alle er i stand til å hevde sin rett eller oppfylle sine plikter. Vi har derfor i lange tider hatt ordninger som er ment å bøte på dette. Allerede i Christian den Vs lov fra 1687, var det detaljerte regler om «Umyndige og Verger».

Slutt på umyndiggjøring

Fram til 2013 var det vergemålsloven fra 1927 og umyndiggjøringsloven fra 1898 som gjaldt. De gamle reglene, spesielt om umyndiggjøring, var svært inngripende. Dette regelverket hadde åpenbart behov for revisjon.

Med den nye loven forsvant begrepet umyndig, både som betegnelse på mindreårige og på voksne som ble fratatt myndighet til å representere seg selv i mange av livets forhold. Vi har derfor ingen som er umyndiggjorte i dag, selv om begrepet fremdeles henger igjen hos mange.

Dagens vergemålslov gir mulighet for at domstolen kan frata noen sin «rettslige handleevne» på ett eller flere områder. Vanligvis gjelder det kun økonomiske forhold, og terskelen er høy. I Nordland har vi i løpet av 10 år fremmet kun 11 slike saker for retten.

Frivillighet og samtykke

Ett av vilkårene for å opprette et vergemål, er at den som skal ha denne tjenesten, selv samtykker. Det var også et lovkrav i den gamle vergemålsloven, men dersom personen ikke ble ansett som samtykkekompetent, ble det ikke alltid forsøkt å innhente samtykke. Ofte ble vergemålet da opprettet fordi en ønsket å beskytte personen mot egne ufornuftige beslutninger.

I dagens regelverk er det klargjort at det skal innhentes samtykke i alle saker der personen er i stand til å uttale seg. Dette gjelder selv om personen eksempelvis er dement eller alvorlig psykisk syk. Det kan derfor ikke opprettes vergemål for noen som protesterer, selv om protesten har sin årsak i kognitiv sykdom.

På samme måte må et vergemål avsluttes dersom den som har verge trekker tilbake sitt samtykke, eller på andre måter protesterer mot å ha verge.

Etter den såkalte «Tolga-saken» i 2018/2019, om brødrene fra Tolga som feilaktig ble diagnostisert som utviklingshemmede, og underlagt vergemål mot egen vilje, ble alle som tidligere ikke hadde gitt sitt samtykke til vergemål, spurt om dette. De kunne da også be om at vergemålet ble opphevet.

I etterkant av Tolga-saken, sendte Statsforvalteren i Nordland ut informasjon til ca. 1000 personer og deres verger. Av disse var det 20 som tok kontakt tilbake, og etter avklaringer ble vergemålet opphevet i 4-5 saker.

Statsforvalteren arbeider systematisk og målrettet for å avklare spørsmål om samtykke i alle saker. Likevel kan vi ikke garantere at det ikke finnes noen som har vergemål i Nordland, mot sin vilje.

Beslaglegger ikke private midler

Noen ganger framkommer det påstander om at staten «tar, beslaglegger eller sperrer» midlene til de som har vergemål. Hovedregelen er at formue over to ganger grunnbeløpet – vel 230 000 kr, skal plasseres på en kapitalkonto som kun Statsforvalteren har tilgang til.

Her gjelder også prinsippet om samtykke. Dersom den som skal ha vergemål, ikke samtykker til slik forvaltning, bestyres formuen av vergen og personen i fellesskap.

Men selv om staten forvalter midlene, er de ikke låst eller sperret. Dersom inntekten ikke strekker til, kan vergen alltid be om at midler stilles til rådighet.

I 2022 behandlet vi over 500 slike saker. I Nordland står det vel 1,4 milliarder kroner på rundt 2200 vergemålskonti, og avkastningen er fullt på høyde med annen banksparing.

Alternativ til vergemål

Med den nye vergemålsloven kom muligheten til å skrive fremtidsfullmakt. Dette er en fullmakt som skal tre i kraft når du ikke lenger selv kan ivareta dine interesser og forpliktelser.

Fullmakten må skrives mens personen er mentalt frisk og forstår innholdet i fremtidsfullmakten. Etter at fullmektigen har tatt i bruk fullmakten, kan vedkommende be Statsforvalteren om å stadfeste ikrafttredelse.

Mal for fremtidsfullmakt finner du på Statsforvalterens nettsider. For mange vil det være hensiktsmessig å få bistand til opprettelse av fullmakten fra en advokat, på samme måte som ved opprettelse av testament.

Ofte nærstående

I Nordland er det vel 3000 voksne personer som har verge. Vergene for disse er i de fleste tilfeller nær familie. Dersom det ikke finnes noen i nettverket som kan oppnevnes som verge, bruker vi verger som har stilt seg til rådighet for slike oppdrag. Disse kaller vi faste verger. De faste vergene får tettere oppfølging og opplæring av Statsforvalteren.

I Nordland har vi ca. 275 faste verger, men vi trenger flere. Om du ønsker å bli verge, ta kontakt med Statsforvalteren.

Viktig for mange

Vergemålsordningen bidrar til rettssikkerhet og deltakelse, og er et viktig supplement til offentlige og private bistandsordninger. Rundt 65 000 mindreårige og voksne i Norge er omfattet av ordningen. Hos Statsforvalteren i Nordland jobber vi for å gjøre ordningen stadig bedre.