Hvordan vurdere barnets beste ved behandling av søknad om skoleplassering
Statsforvalteren mottar årlig en rekke klager på vedtak om skoleplassering. I flere av disse klagene ser vi at kommunen finner det utfordrende å identifisere, vurdere og vekte barnets beste. Dette har ført til at mange vedtak har blitt opphevet og sendt tilbake for ny behandling da vedtaket er mangelfullt, eller er omgjort da hensynet til barnets beste veide tyngst. Dette gav eleven rett til å gå på en annen skole enn nærskolen
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Regelverket
Hovedregel: nærskolen
Opplæringsloven § 8-1 første ledd første punktum slår fast at grunnskoleelever har rett til å gå på sin nærskole. Regelen er en skal-regel, kommunen er i utgangspunktet nødt til å innvilge eleven skoleplass på denne skolen. Hva som skal regnes som nærskolen avgjøres av en rekke forhold som blir omtalt nærmere i opplæringslovens forarbeider, se Ot.prp.nr.46 (1997-1998) og NOU 1995:18. I vurderingen av hvilken skole som er nærskolen skal det tas utgangspunkt i geografiske forhold, men også andre relevante forhold kan tillegges vekt. Eksempler på slike forhold er hvor søsken er plassert, kapasitet på skolene, skolevei og naturlig nærmiljø.
Unntaksregel: skolebytte
Opplæringsloven § 8-1 tredje ledd åpner for at en elev etter søknad kan få innvilget skoleplass på en annen skole enn nærskolen. Denne regelen er en kan-regel, kommunen kan i utgangspunktet velge å innvilge søknader om skolebytte. Hensynet til barnets beste begrenser likevel kommunens handlingsrom slik at kommunen ikke står helt fritt til å bestemme om en søknad om skolebytte skal innvilges eller ikke, se SOM-2019-4219.
Barnets beste
FNs barnekonvensjon inneholder en rekke individuelle og kollektive rettigheter som Norge er forpliktet til å respektere, sikre og oppfylle for barn. Denne gjelder som norsk lov med forrang fremfor annen lovgivning.
Ved vurderinger som omhandler barn skal det alltid tas hensyn til barnets beste i tråd med barnekonvensjon art. 3. Prinsippet er også tatt inn i Grunnloven § 104 andre ledd noe som understreker viktigheten ytterligere. Rettighetens funksjon er å sikre at barns interesser ikke overses, selv om de ikke alltid blir avgjørende. Det sentrale er at interessene blir identifisert, vurdert og vektlagt.
For å kartlegge barnets interesser vil det i mange tilfeller være nødvendig å snakke med barnet. Det følger av barnekonvensjonen art. 12 og Grunnloven § 104 første ledd at barn har rett til å bli hørt i saker som omhandler dem og at deres meninger skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og utvikling.
Det kommunale selvstyret
Det kommunale selvstyret handler om kommunens rett til å styre seg selv, se Grunnloven § 49. Regelen innebærer at kommunene på eget initiativ og ansvar kan påta seg oppgaver og ta beslutninger ut fra lokale behov og ønsker. Så lenge kommunens avgjørelser holder seg innenfor de fastsatte rammene (for eksempel lovverket), skal statlige myndigheter ikke gripe inn i større grad enn nødvendig.
Barns rett til å gå på nærskolen er en slik fastsatt ramme. Om kommunens avgjørelser strider med en slik rettighet, vil statlige myndigheter kunne gripe inn uten å legge vekt på det kommunale selvstyret. På den andre siden har ikke elever en lovfestet rett til å fritt velge å bytte skole. Statlig myndighet skal derfor legge større vekt på det kommunale selvstyret ved overprøving av slike beslutninger.
Hovedregel i forvaltningsloven: «legge stor vekt»
Det kommunale selvstyret kommer også til uttrykk i forvaltningsloven. Forvaltningsloven § 34 sier at det statlige organ i klagebehandlingen skal «legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn». Dette betyr at klageorganet skal være tilbakeholdne med å overprøve kommunens avgjørelser i saker som åpner for skjønnsutøvelse (for eksempel kan-regler).
Forvaltningsloven gjelder for avgjørelser som tas på opplæringsområdet. Loven gjelder med de særreglene som er fastsatt i opplæringsloven, se opplæringsloven § 15-1 første ledd. Dette innebærer at hovedregelen er at statlige myndigheter skal «legge stor vekt» på det kommunale selvstyret ved overprøvelse av kommunens avgjørelser på opplæringsområdet.
Unntaksregel i opplæringsloven: «legge vekt»
Opplæringsloven § 15-1 tredje ledd oppstiller et unntak fra denne hovedregelen. Ved behandling av klager på vedtak om skolebytte skal klageinstansen kun «legge vekt» på hensynet til det kommunale selvstyret. Begrunnelsen for at det kommunale selvstyret ikke veier like tungt i skolebyttesaker er hensynet til barnets beste.
«Uavhengig av om det skal legges vekt på, eller stor vekt på, hensynet til det kommunale selvstyre, kan alltid rettsanvendelsen, saksbehandlingen og vedtakets faktiske grunnlag prøves fullt ut av klageinstansen. Det er først når disse forutsetningene er til stede, og det som gjenstår er et valg mellom flere lovlige løsninger, at det foreligger et (fritt) kommunalt skjønn som det skal legges vekt på. For at Fylkesmannen skal kunne prøve, og i neste omgang legge vekt på kommunens skjønn, krever det at kommunen i tilstrekkelig grad dokumenterer hvilke hensyn de har ansett relevante, og hvordan hensynene er veid mot hverandre.»
Dette betyr at Statsforvalteren, i saker hvor kommunen ikke i tilstrekkelig grad har vist hvordan de har utøvd skjønnet, vil kunne overprøve saken.
Vurdering av barnets beste
Sivilombudet har omtalt at de i deres undersøkelser ofte opplever at det ikke foretas selvstendig barnets beste vurdering. Fremfor å foreta denne vurderingen fortløpende og sammen med andre øvrige momenter anbefales det at vurderingen gjennomføres på selvstendig grunnlag. På denne måten vil ikke barnets interesser bli blandet sammen med, og i noen tilfeller mistet, ved vurderingen av øvrige momenter.
En barnets beste vurdering består av tre viktige elementer:
- Identifisering av barnets interesser.
- Vurdering av hva som er det beste for barnet.
- Avveining av barnets beste opp mot andre interesser i saken.
Identifisere
For å kunne gjøre en barnets beste vurdering må først barnets interesser identifiseres. Kommunen/skolen må kartlegge alle relevante forhold med barnet. Relevante forhold kan være barnets identitet, karaktertrekk, særlige sårbarhetsfaktorer, familiemiljø, nære relasjoner og barnets fysiske og psykiske helse. Andre forhold er reiseavstand til skolene, tilknytning til nærmiljøet og skolens mulighet for tilpassing og tilrettelegging. Andre forhold vil også kunne være relevante. Hvor relevante de ulike momentene er vil avhenge av den konkrete situasjonen til barnet.
For å identifisere barnets interesser kan det være aktuelt å innhente uttalelser fra barnet selv, foreldrene og skolen/faglærer. I noen saker vil det også være relevant å innhente uttalelser fra fagpersoner som har vært tilknyttet barnet, så som PPT, lege eller psykolog.
Vurdere
Når barnets interesser er identifisert, skal kommunen/skolen gjøre en konkret og individuell vurdering av hvilken skole det er best for barnet å gå på. De relevante forholdene med barnet må vurderes opp mot valg av skole. Det må gjøres rede for hvilken betydning disse har, og vil kunne få, for hvordan eleven vil oppleve skolegangen på begge skoler. Utenforliggende momenter, for eksempel skolens kapasitet og ugrunnede påstander som ikke kan knyttes til forhold med barnet, skal ikke være en del av vurderingen.
Kommunen/skolen skal etterfølgende konkludere om hvilken skole de mener det vil være best for eleven å gå på. Konklusjonen må begrunnes. Dette kan gjøres ved å forklare hvordan de har vektlagt de ulike hensynene samt hvilke hensyn de anser for å veie tyngst.
Vekte
Der barnets beste taler for at skolebytte innvilges, må hensynet veies opp mot hensyn som taler for at skolebytte likevel ikke skal innvilges.
Slike hensyn kan for eksempel være kapasitet ved skolene, likebehandling av barn i tilsvarende situasjon og at innvilgelse kan få en negativ påvirkning på andre barn. Dette kan være fremtidige elevers nærskolerett, eller andre forhold som påvirker elevenes opplæringstilbud. Andre motstridende interesser kan være kommunens praktisering av fritt skolevalg, avstand til skolen og eventuelle rettigheter til skyss, hensynet til nærskoleprinsippet og kommunens økonomi.
Barnets beste skal veie tungt. Sivilombudet har uttalt at i de sakene hvor barnets beste «klart tilsier at søknad om skolebytte bør innvilges, må dermed hensynene som taler mot veie desto tyngre.» Det avgjørende for resultatet i saken vil være «en avveining mellom hvor klart det er at «barnets beste» er å få innvilget søknaden om skolebytte, opp mot de hensynene som taler for at søknaden avslås».
