Stor økning i klager på vedtak om tvangsmedisinering i psykiatrien

Fra 1. september 2017 ble manglende samtykkekompetanse innført som vilkår for å bruke tvungent vern og tvungen behandling i det psykiske helsevernet. Vilkåret gjelder alle pasienter som ikke utgjør en fare for eget liv eller andres liv eller helse.

Det var forventet at lovendringen ville redusere varigheten av tvungent vern og tvangsbehandling som vedlikeholdsbehandling.

Fylkesmennene er klageinstans på spesialisthelsetjenestens vedtak om tvangsmedisinering i psykiatrien. I Rogaland har det vært en eksplosiv økning i antall klager på vedtak om tvangsmedisinering de siste årene, særlig fra 2018 til 2019, hvor økningen har vært på ca. 45 %. Denne utviklingen har fortsatt i 2020, med 32 ferdigbehandlede saker så langt.

Gjennom vår saksbehandling har vi løpende oversikt over de vedtakene som blir påklaget til oss, men ikke hvor mange vedtak om tvangsmedisinering som ikke blir påklaget. Vi har innhentet oppdatert informasjon om hvor mange vedtak om tvangsmedisinering som totalt har blitt fattet i Rogaland i 2018 og 2019. Dette viser at det har vært en økning i antall vedtak om tvangsmedisinering på ca. 65 % fra 2018 til 2019.

Det er uklart om økningen i antall vedtak betyr at det brukes mer tvang enn tidligere. Samtidig som lovendringene innskjerper kravene for tvangsbehandling, har endringene gitt økt fokus på at det alltid skal fattes vedtak om tvang når pasienten mangler samtykkekompetanse. Dette gjelder uavhengig av om pasienten motsetter seg behandlingen eller ikke. Lovendringene kan derfor også ha som effekt at antallet tvangsvedtak øker, uten at det er blitt mer reell tvang av den grunn. Derimot vil rettssikkerheten øke når pasienter uten samtykkekompetanse får tvangsvedtak.

Helsedirektoratet har nylig gjort en nasjonal analyse av bruken av tvang i psykisk helsevern siden lovendringen i 2017, som viser at bruken av tvang i psykisk helsevern ikke er vesentlig redusert. Link til analysen ligger under «Lenker» i denne nyhetssaken.