Revidert nasjonalbudsjett 2021 og Kommuneproposisjonen 2022 - viktige hovedpunkt

Revidert nasjonalbudsjett 2021

Kommunesektoren skal kompenseres for virkninger av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter som følge av koronapandemien. Med kommunesektoren menes både kommunene og fylkeskommunene.

I april 2020 etablerte regjeringen sammen med KS en arbeidsgruppe som kartlegger de økonomiske konsekvensene for kommunesektoren av koronapandemien. Basert på arbeidsgruppens rapport i mars, så er kommunesektoren samlet sett kompensert for merutgifter og mindreinntekter i 2020. Kommunesektoren fikk i 2020 om lag 18 milliarder kroner i bevilgninger begrunnet i koronapandemien.

Det er likevel store variasjoner når det gjelder hvor hardt den enkelte kommune er rammet av koronapandemien og hvor store de økonomiske konsekvensene har vært. Derfor er en stor del av kompensasjonen gitt som skjønnsmidler. Arbeidsgruppen vil gi en ny rapport i august med oppdaterte anslag over økonomiske konsekvenser for 1. halvår 2021. I tillegg vil arbeidsgruppen gi anslag for 2. halvår 2021. Regjeringen vil komme tilbake med en ny vurdering av merutgifter og mindreinntekter i kommunesektoren i 2021 på bakgrunn av den rapporten som arbeidsgruppen legger fram i august.

For 2021 er det bevilget koronamidler til kommunesektoren på nær 16 milliarder kroner. Regjeringen foreslår nå ytterligere midler til sektoren i RNB, totalt 7,2 milliarder kroner.

Mer midler til kommunene i 2021 på grunn av pandemien

Utviklingen i smittesituasjonen er usikker, det er også vaksinasjonstempoet og behovet for smitteverntiltak. Situasjonen vil ikke være normalisert ved utgangen av 1. halvår. Det er derfor behov for ytterligere midler til kommunesektoren for å håndtere konsekvensene av pandemien i 2. halvår 2021.

Regjeringen foreslår en tilleggsbevilgning på 2,5 milliarder kroner, fordelt med 1 milliard kroner som innbyggertilskudd til alle kommuner og 1,5 milliarder kroner i skjønnsmidler. For første halvår 2021 er det tidligere bevilget 1,5 milliarder kroner i ekstra skjønnsmidler og av disse kom 50 millioner kroner til kommunene i Rogaland.

Videre foreslås det 757 millioner kroner til vaksinasjon mot covid-19 og 100 millioner kroner til dekning av personellkostnader i forbindelse med massetesting for covid-19.

Kommunene får 1,2 milliarder kroner i refusjon for karantenehotell. Videre styrkes den kommunale kompensasjonsordningen for lokale virksomheter med 1 milliard kroner.

Det foreslås i alt 79 millioner kroner for arbeidet med sårbare grupper, psykisk helse og rus. Dette er øremerkede tilskudd dels under Helse- og omsorgsdepartementet, dels under Barne- og familiedepartementet.

Økte skatteinntekter for kommunene

Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2021 er oppjustert med 3,2 milliarder kroner sammenliknet med saldert budsjett (fordeling er 2,7 milliarder til kommunene og 0,5 milliarder til fylkeskommunene). Disse ekstrainntektene tar kommunene med seg inn i 2022, noe som innebærer en styrking av kommuneøkonomien og øker kommunesektorens handlingsrom.

De økte skatteinntektene ses i sammenheng med en oppjustering av anslagene for lønns- og sysselsettingsvekst. Dette er en god indikasjon på at det går bedre i norsk økonomi.

Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2021 (deflator) anslås nå til 2,7 pst. Anslaget er uendret fra saldert budsjett. Anslaget bygger på økning av lønnsvekstanslaget fra 2,2 til 2,7 prosent, og en nedjustering av prisveksten på varer og tjenester fra 3,5 prosent til 2,8 prosent.

Kommuneproposisjonen 2022

Regjeringen legger opp til en realvekst i frie inntekter i 2022 på mellom 1,6 og 2,0 milliarder kroner til kommunene.

Det anslås at den demografiske utviklingen vil medføre merutgifter for kommunesektoren på om lag 1,2 milliarder kroner i 2022, og av disse vil 0,6 milliarder kroner belaste kommunenes frie inntekter.

Det anslås en vekst i kommunesektorens samlede pensjonskostnader på om lag 0,6 milliarder kroner utover anslått lønnsvekst. Dette anslaget er beheftet med betydelig usikkerhet. Endret reguleringsmetode gir i 2021 økte pensjonspremier, som igjen isolert sett vil bidra til en vekst i pensjonskostnadene for 2022. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) vil basert på oppdatert informasjon komme tilbake med nytt anslag i statsbudsjettet for 2022.

Som følge av en vesentlig reduksjon i kravet til pensjonsordningenes avsetninger for fremtidige forpliktelser, vil det i 2021 bli frigjort 20 milliarder kroner samlet som overføres til kommunenes premiefond. Midlene kan brukes til delbetaling av de årlige pensjonspremiene slik at kommunenes utbetalinger av pensjonspremier reduseres tilsvarende. Kommunene står fritt til å bestemme i hvilken takt de frigjorte midlene skal brukes til å nedbetale premiene. En ansvarlig økonomiforvaltning tilsier at kommunene bør fordele bruken av de frigjorte midlene over tid. KMD har i sitt anslag for samlede pensjonskostnader 2022 lagt til grunn at bruken fordeles over 7 år.

Basisrammen for ordinære skjønnsmidler til kommunene for 2022 er på 850 millioner kroner, samme beløp som for 2021:

Barnevernreformen

Barnevernreformen ble vedtatt ved Stortingets behandling av Prop. 73 L (2016-2017). Reformen består blant annet av kvalitetstiltak og økte krav til kompetanse. Videre får kommunene økt finansieringsansvar for ordinære fosterhjem og skal betale høyere egenandeler for statlige barneverntiltak som forsterkede fosterhjem og institusjon. Dette gir insentiver til å prioritere forebygging og tidlig innsats.

Kommunene skal kompenseres for økt ansvar. Det tas sikte på at kommunerammen økes med om lag 1,6 milliarder kroner i 2022. På sikt vil det samlede opplegget for reformen utgjøre om lag 2,1 milliarder kroner.

Kompensasjonen vil for en del kommuner kunne avvike noe fra de faktiske utgiftene på overføringstidspunktet. For å dempe denne effekten fordeles halvparten av midlene særskilt i to år.

Følgende står om skjønnsmidler og barnevern i kommuneproposisjonen: I tillegg disponerer statsforvalteren skjønnsmidler for å kunne fange opp forhold i kommunene som ikke blir godt nok ivaretatt i inntektssystemet og gjennom andre faste tilskuddsordninger.

Det varsles også i kommuneproposisjonen at det øremerkede tilskuddet til stillinger i det kommunale barnevernet skal innlemmes i 2022. Bevilgningen i 2021 er på 820 millioner kroner og skal dekke drøyt 1000 årsverk.

Ressurskrevende tjenester – tilleggskompensasjon

I tillegg til den eksisterende toppfinansieringsordning for ressurskrevende tjenester, innføres det nå en tilleggskompensasjon for mindre kommuner med høye utgifter til ressurskrevende tjenester.

I statsbudsjettet for 2021 er det vedtatt at 55 millioner kroner av skjønnsrammen skal fordeles til kommuner med under 3 200 innbyggere som har spesielt høye utgifter til ressurskrevende tjenester. Dette vil bli fordelt til kommunene etter at den ordinære utbetalingen i toppfinansieringsordningen har funnet sted i juli.

Det foreslås å gå fra en fordeling basert på skjønn, til en ny øremerket tilleggskompensasjon i tillegg til det ordinære toppfinansieringstilskuddet. Det foreslås følgende kriterier for at kommuner skal kvalifisere for tilskuddet:

• har færre enn 3 200 innbyggere,
• har høye utgifter til ressurskrevende tjenester og
• har gjennomsnittlige skatteinntekter de siste tre årene som er lavere enn 120 prosent av landsgjennomsnittet.

De kommunene som oppfyller de ovennevnte kriteriene får kompensert for 80 prosent av utgiftene/egenandelene over en terskelverdi per innbygger. Departementet vil i statsbudsjettet gi en antydning på hvor terskelverdien vil ligge.

Revidert nasjonalbudsjett, Meld. St. 2 (2020 – 2021), og tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjett 2021, Prop. 195 S (2020-2021), skal endelig behandles i Stortinget før sommeren. Se lenke til Revidert nasjonalbudsjett 2021 (RNB) og andre aktuelle lenker i rammen til venstre i denne saken.