Urfe-seminar skapte engasjement og matglede på Moi

Oksar av Sida trønderfe og nordlandsfe og Vestlandsk raudkolle hjå Tone og Magne Sæstad.
Oksar av Sida trønderfe og nordlandsfe og Vestlandsk raudkolle hjå Tone og Magne Sæstad. Foto: Liv Kristin Sola.

Interessa og etterspurnaden av bevaringsverdige storferasar har vært aukande dei siste åra. Den 18. oktober blei produsentar, interessentar, rådgjevarar og Ryfylkekokken samla på eit innhaldsrikt fagmøte. Møtet blei arrangert i samarbeid med Urfe SA, Nortura og Statsforvaltaren i Rogaland.

 

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 22.10.2021

Landrasar i Noreg

Noreg har seks bevaringsverdige landrasar, Vestlandsk fjordfe, Dølafe, Telemarksfe, Østlandsk raudkolle, Vestlandsk raudkolle og Sida trønderfe og nordlandsfe (STN). Populariteten av landrasane har vært aukande av fleire grunnar. Sidan 2000 har det vært ulike støtteordningar med blant anna ekstra tilskot for desse rasane, men etter kvart har det utvikla seg eit marknad og etterspurnad av rasane og produkar frå dei. Landrasane er kjende for å ha ei unik samansetning av mjølk og ettertrakta kjøtkvalitet, noko som gjer det attraktivt å bruka hjå kvalitetsbevisste forbrukarar og kokkar. Leiar av Urfe SA, Ola Hammer, seier at landrasar passar best i ekstensiv drift med lågt kraftfôrforbruk og gode beiteområde, gjerne i utmarka.

I Nibio sin rapport, Status for rasene omfattet av «Produksjonstilskudd for bevaringverdige husdyrraser» 2020, viser ein geografisk fordeling av landrasane i Noreg. I Noreg har innlandet flest avlskyr av landrasar med ca. 1100 avlskyr, mens Rogaland er på 5. plass med om lag 300 avlskyr. I 2020 søkte 34 føretak om produksjonstilskot til bevaringsverdige storferasar. Kartet viser kor desse føretaka er plassert. Rapporten frå Nibio kan du finne i lenkja til høgre.

 

imagecitib.png   

Kart: Rapport frå Nibio 

imagenfc78.png

Kart: Temakart Rogaland, Statsforvaltaren i Rogaland

 

Skap matglede

Frode Selvåg hjå Ryfylkekokken sitt klare bodskap er å vera nøysam i matproduksjonen. Eit slakt er meir enn biff og kjøttdeig, og det er viktig å fremma at heile dyret skal brukast i matproduksjonen. Engasjer dei unge, involver dei unge og sats på dei unge for å utdanna morgondagens kokkar. Lær dei å sette pris på råvarar som skil seg ut, og lær dei å tilberede råvarene som fremmer smaken. Landrasar har den ypperste kjøtkvalitet sett i verdssamanheng i følgje anerkjende kokkar, og Selvikvåg oppfordra produsentar til å selje dyra med historia for å verdsette produkta.

Ryfylkekokken, Frode Selvåg.
Ryfylkekokken, Frode Selvåg. Foto: Liv Kristin Sola.

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.