Gjenbruk, ombruk, resirkulering og transformasjon i byggesektoren
Bygninger og byggesektoren står for opp mot 40 prosent av verdens klimagassutslipp. Det er mer enn fra biler og trafikk. Samtidig vet man at halvparten av verdens bygg anno 2060 ennå ikke er bygget. Det betyr at man kan hente enorme klimabesparelser ved å bygge smartere.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
I det neste tiåret skal Europa legge om fra lineærøkonomi til sirkulærøkonomi. EUs nye klimaplan innebærer at vi skal slutte med bruk og kast og bli best på sirkulærøkonomi. I praksis betyr det at vi ikke kan bruke og kaste i samme tempo som før. Ting, materialer og bygg må brukes lenger før det blir søppel. Det gjelder også Norge. Da må vi tenke gjenbruk, ombruk, resirkulering og transformasjon. Vi må bruke materialer flere ganger, bygge arealeffektivt og bygge om heller enn å bygge nytt.
I Norge stammer om lag 15 % av klimagassutslippene fra byggenæringen. Byggenæringen er den største avfallskilden i landet og krav til tiltak er derfor viktig for at Norge skal nå klima- og miljømålene i Parisavtalen.
Dagens regelverk begrenser ikke ombruk av materialer der de benyttes til å gjenoppbygge samme eksisterende bygg eller til bygg som har samme eier. Hvis det derimot skal benyttes ombruksmaterialer fra andre bygg med til dels ukjent opphav har regelverket hatt begrensninger ved strenge krav til dokumentasjon av materialenes egenskaper og CE-merking. Regelverket har på en måte vært tilpasset «bruk og kast».
1. juli 2022 ble det vedtatt endringer i byggteknisk forskrift (TEK), byggesaksforskriften (SAK) og byggevareforskriften (DOK). Forskriftsendringene tilrettelegger blant annet for demontering av byggverk ved at det skal velges produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvinning, stiller krav til at materialer som er egnet for ombruk skal kartlegges og gjør det enklere å omsette brukte byggevarer. Forskriftsendringene hadde en overgangsperiode på ett år. Etter overgangsperioden kan overtredelser av de endrede bestemmelsene sanksjoneres i tråd med plan- og bygningslovens system.
Endringene i forskriftene
I TEK er det vedtatt endringer i kapittel 9 om Ytre miljø (§ 9-2 og §§ 9-5 – 9-9) og i kapittel 14 om Energi (§ 14-3 og 14-4). Det er også opprettet et nytt kapittel 17 om klimagassregnskap. Endringene innebærer i hovedsak:
- Tilrettelegge for demontering
- Avfallsplan når tiltak knyttet til bygning genererer over 10 tonn avfall
- Kartlegging og rapport om materialer som er egnet for ombruk
- Avfallssortering av minst 70 vektprosent og sluttrapport om disponering av avfall
- Energifleksible varmesystemer som dekker minimum 60% av netto varmebehov
- Krav om klimagassregnskap fra materialer
Endringene som er gjort i TEK er innarbeidet i SAKs krav til dokumentasjon (§ 5-5).
- Ved krav om avfallsplan eller rapport om miljøkartlegging skal sluttrapport vedlegges søknad om ferdigattest
- Ansvarlig søker pålegges at det blir utarbeidet avfallsplan, rapport fra miljøkartlegging, rapport fra ombrukskartlegging, sluttrapport for avfallshåndtering og innhentet dokumentasjon for faktisk disponering av avfall.
- Ansvarlig prosjekterende har ansvar det blir utarbeidet nødvendig prosjektering som grunnlag for avfallsplan og rapport fra miljøkartlegging der dette er et krav.
Byggevareforskriften (DOK) er endret slik at kapittel tre (Krav til byggevarer som ikke er CE-merket) ikke gjelder for byggevarer som tas ut av et byggverk, som det ikke er foretatt vesentlige endringer av, og som skal brukes på nytt i et byggverk. Formålet med endringen er å gjøre det enklere å omsette brukte byggevarer.
Kravet til dokumentasjon gjelder likevel hvis byggevaren som skal ombrukes endres vesentlig.
Veiledere fra Direktoratet for byggkvalitet:
Byggteknisk forskrift (TEK): Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning - Direktoratet for byggkvalitet (dibk.no)
Byggesaksforskriften (SAK): Byggesaksforskriften (SAK10) med veiledning - Direktoratet for byggkvalitet (dibk.no)
Byggevareforskriften (DOK): Forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK) - Direktoratet for byggkvalitet (dibk.no)
klimagassregnskap: Veileder om klimagassregnskap - Direktoratet for byggkvalitet (dibk.no)
ombruk av byggevarer: Veileder for ombruk av byggevarer - Direktoratet for byggkvalitet (dibk.no)
Kontaktpersonar
FNs bærekraftmål
Bærekraftig forbruk og produksjon handler om å gjøre mer med mindre ressurser. I dag forbruker vi mye mer enn hva som er bærekraftig for kloden.
Innen 2030 redusere avfallsmengden vesentlig gjennom forebygging, reduksjon, attvinning av materiale og ombruk
Norges største utfordring er at vi er ett av landene med verdens høyeste forbruk per innbygger. Hadde heile verdens befolkning hatt same forbruksnivå som oss, ville vi hatt behov for 3,2 jordkloder.
Hovedårsaken til vårt høye og økende forbruk, er at vi bytter ut produkter lenge før det er nødvendig. Norge henger generelt etter i omstillingen til en såkalt sirkulær økonomi, der ressursene og produktene blir reparert, gjenbrukt og resirkulert.