Dansende glad for statsborgerskap

Lørdag 11. september var Klara en av de rundt 200 som deltok i statsborgerseremoni ved Erkebispegården i Trondheim. Klara tok turen fra Åfjord, der hun er bosatt. Etter den høytidelige seremonien i Øysteinsalen ventet kaffe, saft og kaker oppe i den ærverdige Herresalen. Her møter vi også Aneta og Weronika Boruta, mor og datter av polsk opphav som nå er bosatt i Melhus, samt Weronikas klassevenn Andrea Aune som var gjest under seremonien.

Alle fire er skjønt enige om at seremonien de nettopp har vært med på, tre som nye statsborgere, er en opplevelse de ikke vil glemme.
- Statsborgerseremonien er noe veldig stort, og den er viktig i forhold til tilknytning. Også for barna, som vokser i Norge og har norske venner, er dette veldig viktig, mener Klara og Aneta.

At de skulle få delta i seremonien på 11. november gjør ikke gleden mindre. Før de kom til seremonien i Erkebispegården har de rukket å delta i en annen feiring. 11. november er også Polens uavhengighetsdag, til minne om at landet på denne datoen i 1918 fikk uavhengigheten tilbake etter 123 år.
- Dette er en stor dag for Polen og polakker, sier de to voksne. I 1791 fikk Polen, som det første land i Europa og det andre i verden, en moderne grunnlov.

Klara, som til daglig jobber på Rema-butikken i Åfjord, har iført seg et av dagens mest fargerike antrekk til statsborgerseremonien. Det er en festdrakt fra Polen, med sterke farger. Men i dag handler det også om at hun nå er norsk statsborger, sammen med Aneta og alle de andre fra et 50-talls nasjoner som deltok i statsborgerseremoniene.
- Seremonien gjør det lettere å forstå verdien og betydningen av å få norsk statsborgerskap. Bare det å få brevet med invitasjonen til seremonien var veldig rørende, forklarer Aneta og Klara. Og poengterer hva som virkelig var et av høydepunktene.
- Joda, det var tårer i øynene når vi alle sa troskapsløftet høyt!

Statsborgerseremoniene foregikk i Øysteinsalen.