Kommunens oppgaver etter forpaktingsloven

Forpaktingsloven regulerer forholdet mellom eier og forpakter av eiendom som skal nyttes til jordbruks- eller skogbruksproduksjon. Forpakting innebærer leie av areal og bygninger med landbruksvirksomhet som formål. Dette er altså noe annet enn rene jordleieavtaler. Forpaktingsloven skal bidra til at de problemene som måtte oppstå mellom grunneier og forpakter kan bli løst.

Avtale om forpakting er et privatrettslig forhold, men kommunen er tillagt enkelte oppgaver etter loven.

Forpaktingsloven er fra 1965. En tid da mye var annerledes, både i landbruket og i måten offentlig landbruksforvaltning var rigget på. I dag er det jordleieavtalene som dominerer, mens forpaktingsavtalene er i klart mindretall.

Fokus på webinaret var kommunens oppgaver etter loven, fordi en del kommuner hadde etterspurt en gjennomgang av dette. Kommunens hovedoppgave er å se til at de inngåtte forpaktningskontraktene er i samsvar med de bindende bestemmelsene i loven. Enkelte kommuner har vært opptatt av at reglene rundt tiltredelses- og fratredelsesskjønn praktiseres ulikt fra kommune til kommune, samt at reglene om fastsetting av forpaktingsavgift er vanskelig tilgjengelig.

Fylkesmannen bidro med en halvtimes innledning om loven, og kommunene som deltok bidro med sine erfaringer og synspunkter.

Landbruks- og matdepartementet er også i gang med å se nærmere på forpaktingsloven, og kommunene i Trøndelag har også her bidratt med sine erfaringer.