Elvesandjeger og trua arter på sandbanker langs elvebredder

Leveområdene til elvesandjegeren forsvinner 

De forsvinner på grunn av kraftutbygging, veibygging, flomsikring, oppdyrking til jordbruk, uttak av sand og grus og fjerning av kantskog. Fordi den er sterkt trua er elvesandjegeren en prioritert art etter naturmangfoldloven. Det innebærer at det er forbudt å ødelegge den eller leveområdene dens og det innebærer at vi alle må ta hensyn til den enten vi er grunneier, laksefisker eller vi skal ned til elva og bade!

Elvesandjegeren finnes bare i Finnmark,  Hedmark , Oppland og Trøndelag.

I Trøndelag finnes elvesandjegeren først og fremst langs Gaula. Gaula er det viktigste vassdraget for virvelløse dyr knyttet til elvebredder i Norge. Billen elvesandjeger, stor elvebreddedderkopp og over 90 andre trua arter lever her.

Kart over leveområder til elvesandjeger langs Gaula. Kilde: Naturbase, Miljødirektoratet. I disse områdene er det forbudt å ødelegge elvesandjegeren og leveområdene dens!

Elvesandjegeren er en karakterart for mange trua insekter som lever på elvebredder
Det vil si at tilstanden til elvesandjegeren også sier noe om tilstanden til mange andre arter. Når elvesandjegeren kan forsvinne så er sannsynligvis også mange andre elveinsektarter truet og det kan ha store konsekvenser for økosystemet på elvebredder og for elvene våre. En mest mulig intakt og urørt elvenatur der elva får renne noenlunde fritt gjennom landskapet og der det er nok kantskog langs elvene er viktig for sørtrøndersk natur. For store inngrep i og ved elvene gjør at viktige naturtyper som flommarkskog og meanderende elver og kroksjøer trues og kan være negativt for laks og sjøørret.

Årsakene til at elvesandjegeren er trua er flomvern, vannkraft og andre inngrep langs elver
Elvesandjegeren, stor elvebreddedderkopp og de andre trua inektene på sandbanker langs elver trenger alle sandbanker som holdes åpen av naturlig flom for å leve. Intakte elver og urørt vassdragsnatur begynner å bli mangelvare verden over, også i Trøndelag. Slik natur trues av flomsikring, kraftutbygging, veibygging, fyllinger, oppdyrking til jordbruk og uttak av sand og grus.Tråkk og ferdsel langs elvebreddene, kan også være negativt hvis man ikke tar nok hensyn. Den fremmede planten hagelupin, som har srepdt seg fra hager og veier, truer mange steder også disse insektene fordi leveområdene deres gror igjen av lupiner.

For å ta vare på disse insektene og livet i og ved elva så beskyttes individer og leveområder og vi fjerner lupiner
Naturmangfoldloven som ble vedtatt i 2009 gir oss ekstra muligheter til å ta ekstra vare på de meste trua artene ved at de blir prioriterte arter. Elvesandjegeren er vedtatt som en prioritert art etter naturmangfoldloven. Dette innebærer at det ikke er lov til å skade arten eller ødelegge leveområdene dens.

Det er laget en handlingsplan for elvesandjegeren som beskriver hvilke tiltak som bør gjøres for å ta vare på den. Fra 2009 har både elvesandjegerene og stor elvebreddedderkopp blitt kartlagt av Norsk institutt for naturforskning på oppdrag fra Fylkesmannen i Trøndelag.

For å ta vare på leveområdene til elvesandjegeren de andre insektene på elvebredder fjernes lupiner i samarbeid med Statens vegvesen, elever fra Øya vidergående skole, Melhus kommune og grunneiere .

Foto: Statsforvalteren i Trøndelag v/Beate Sundgård