Kystlynghei
Vet du hvorfor landskapet på kysten vår er åpent, uten trær og fullt av vakker røsslyng? Jo på grunn av klima og værbitte sauer og en veldig gammel kultur!
Nå er det ikke så mange sauer som beiter ute hele året lenger, og det er få bønder som brenner og slår lyngheia. Så hva skjer? Jo kystlyngheia gror igjen, og det vakre kystlandskapet vårt endrer seg dramatisk!
Men når sommeren er på hell så farges heldigvis enda noen av øyene i havgapet røde av røsslyng. Dette synet vil vi ta vare på, og derfor har kystlynghei fått en ekstra beskyttelse i naturmangfoldloven ved å være en utvalgt naturtype. Hvis du vil, kan du også være med å ta vare på dette landskapet ved å søke om midler til slått, brenning eller andre tiltak.
Trøndelag er viktig for kystlynghei i Norge
Noen av Norges mest verdifulle kystlyngheier finnes i Trøndelag slik som Tarva i Bjugn, Skeisnesset i Leka og Sør-Gjæslingan og Kalvøya i Vikna.
Lyngheilandskapet er et av de eldste kulturlandskapene i Norge
I nesten 5000 år har det norske kystlandskapet blitt brukt som verdifulle beiteområder. Det åpne heiprega landskapet er formet av rydding av kratt og skog, beite året rundt, lyngbrenning og lyngslått.
Kystlyngheia gror igjen
Kystlynghei har i lengre tid vært i sterk tilbakegang. Ikke bare i Norge, men i hele Europa. Naturtypen er sterkt trua fordi kystområdene ikke lenger beites, slås og brennes som før. Den er en sterkt trua naturtype. Dette innebærer at risikoen for at kystlynghei ikke lenger finnes i Norge om 50 år er svært stor.
Sitkagran, som før ofte ble brukt som le mot vinden, har nå mange steder spredt seg og gjør at kystlyngheia vokser igjen. Å fjerne sitkagran er derfor et viktig tiltak for å ta vare på kystlandskapet vårt.
Verdens største ugle er avhengig av kystlyngheia
Den mest typiske planten i kystlynghei er røsslyng. Det åpne treløse landskapet gjør at mange planter og innsekter trives her og flere trua arter lever i kystlyngheia. Verdens største ugle, hubroen lever blant annet her. Åpne områder langs kysten, med bergknauser som reiret kan bygges på, er hubroens favorittlandskap. Her er det lett for den å jakte på frosk, mus og fugl. Hubroen er sterkt trua og finnes sannsynligvis ikke lenger i fylket vårt om 50 år, hvis vi ikke tar bedre vare på den. Fra gammelt av ble den drept av mennesker fordi man trodde den var fanden i fugleskikkelse. Den ble fredet i 1971 og nå er det andre ting som truer den. En av truslene er at kystlyngheia gror igjen. Da forsvinner mange av jaktområdene til hubroen og den finner ikke nok mat til ungene sine.
Bli med å ta vare på kystlyngheia!
For å ta vare på kystlyngheia må kysten vår beites, brennes og slås. Da tar vi vare på det åpne landskapet og vi får fin røsslyng, gode beiter for sau og gode jaktområder for hubroen.
Dere som driver med landbruk og som mottar produksjonstilskudd kan, gjennom regionalt miljøprogram for jordbruket og spesielle miljøtiltak i jordbruket, få midler til å ta vare på kystlynghei. Lag og organisasjoner og du som enkeltperson kan søke om tilskudd til å ta vare på trua natur. Fristen for å søke er 15. januar hvert år. Informasjon om hva du kan søke på og hvordan du søker finner du i høyre marg på denne siden.
Kystlynghei har en ekstra beskyttelse i naturmangfoldloven ved at den er en utvalgt naturtype
Fordi vi i Norge ønsker å ta vare på dette særegne kystlandskapet vårt og alle artene som lever der, ble kystlynghei en utvalgt naturtype i 2015. Dette innebærer at alle skal ta hensyn til kystlyngheia når de bruker den, i arealplanlegging og annen forvaltning. Utvalgt naturtype er ikke noe vern og derfor kan det av og til innebære at andre hensyn er viktigere og noen områder med naturtypen ødelegges. Hvordan kystlyngheia tas hensyn til framover er mye opp til grunneiere og kommuner.
Hvorfor blir naturtyper utvalgt?
Det er flere grunner til at en naturtype blir utvalgt. Det kan være at den er trua eller har hatt stor tilbakegang, at Norge har en stor andel av denne naturen, at vi har internasjonale avtaler som gjør at den skal tas vare på eller at den er levested for trua arter. Det er regjeringen som bestemmer at en naturtype blir utvalgt.
Tiltak i en utvalgt naturtype skal vurderes nøye
Alle tiltak i en utvalgt naturtype skal nøye vurderes etter naturmangfoldloven før de eventuelt settes i gang. Ved utøving av all offentlig myndighet og ved tildeling av tilskudd skal det tas særlig hensyn til utvalgte naturtyper. Konsekvensen av tiltaket for naturtypene skal undersøkes før en eventuelt gjør inngrep eller tiltak (§ 53 i naturmangfoldloven).
Som grunneier skal du melde fra om tiltak i en utvalgt naturtype
Jord- og skogbrukstiltak som ikke krever tillatelse og som berører en utvalgt naturtype, skal meldes til kommunen før tiltaket gjennomføres. Du som grunneier har altså et ansvar. Kommunen skal vurdere om tiltaket eventuelt ikke kan gjennomføres.
Vedtak som påvirker kystlyngheia skal legges inn i miljøvedtaksregisteret
Alle vedtak og reguleringsplaner som berører en utvalgt naturtype, enten positivt eller negativt, skal registreres i Miljøvedtaksregisteret. Dette gjør at alle kan følge med på hva som skjer i kystlyngheiområdene våre.
Ansvarlig for tekst og foto: Beate Sundgård og Gry Tveten Aune. Har du spørsmål eller kommentarer så kontakt oss gjerne.
Kontaktpersonar
-
Carina Ulsund
Tlf: 73 19 92 33 / 41 42 00 27 -
Gry Tveten Aune
Tlf: 74 16 81 50 / 40 51 17 85 -
Hilde Ely-Aastrup
Tlf: 74 16 80 74 / 41 46 13 31 -
Simon Heier
Tlf: 74 16 80 85