Villreinen trenger store leveområder

Høyfjell er et ekstremt livsmiljø for planter og dyr. Å leve i fjellet året rundt, slik villreinen gjør, krever spesielle tilpasninger.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 23.03.2018

Villreinflokk på Snøhetta. Foto: Bjørn Rangbru

For å få i seg nok næring må reinen hele tiden være der det er best beiteforhold. Dette gjør at den vandrer over store områder for å finne mat. Villreinen krever derfor store sammenhengende leveområder for å vokse optimalt. Forstyrrelser som påvirker mattilgangen eller øker energiforbruket, kan ha negative konsekvenser. I tillegg er det en fordel å leve i flokk som forsvar mot rovdyr. Villreinen lever derfor i store flokker og trenger store leveområder også av den grunn.

Veier, jernbane, og kraftutbygginger ødelegger og splitter leveområder
Utbygging av vei, jernbane og vannkraftutbygging har splittet opp villreinens opprinnelige leveområder. Gamle fangstgraver viser at det opprinnelig var fire villreinstammer i Norge. Stammen som holdt til på Dovrefjell og i Rondane vandret mellom snøfattige områder i Rondane-Knutshø med gode vinterbeiter, til mer nedbørsrike områder i Snøhetta-Trollheimen med gode kalvingsområder og frodige sommerbeiter. Etter bygging av jernbanen og Europaveien over Dovrefjell, har reinen sluttet å vandre fra øst til vest. Og villreinstammen på Dovre og Rondane er derfor splittet opp i flere stammer: Snøhetta, Knutshø og Rondane. Snøhettastammen har ikke lenger tilgang til de gode vinterbeitene i Rondane og Knutshø, noe som reduserer dyrenes kondisjon og evne til å overleve.

Hytter og turiststier kan redusere reinens leveområder
I de siste 30 000 år har mennesker drevet jakt og fangst av villrein. Villreinen har derfor blitt sky overfor mennesker. Den skyr mennesker også utenom jakt tiden. Det gjør at den bruker unødig energi på å flykte fra «ufarlige mennesker» i fjellet. Studier viser at villreinen unngår områder med mye menneskelig aktivitet. For eksempel i nærheten av hytter, veier og langs turiststier. Antall hytter i kommuner med villrein i Norge økte fra ca. 50 000 i 1970 til over 100 000 i 2002. Samme tendens finner vi i noen av kommunene med villrein i Trøndelag. Hvis hytter og veier legges i områder som grenser inn mot villreinens leveområder vil færre områder bli tilgjengelige for villreinen. Reinen er særlig sårbar i kalvingstiden, og turiststier med mye ferdsel gjennom kalvingsområder kan redusere kalvenes evne til å overleve. Les mer om villreinens utfordringer i Trøndelag i notatet  "Globalt trua arter i Sør-Trøndelag" som du finner til høyre på siden under dokumenter.

For å ta vare på villreinen må vi ta vare på leveområdene
Både offentlige og private aktører som arbeider med arealbruk i områder hvor det er villrein bør bidra i arealplanprosesser for å bevare villreinens leveområder for fremtiden. Utfordringen blir å finne ut hvordan vi skal kunne bruke og være i fjellet, og samtidig ta vare på villreinens behov for store og sammenhengende leveområder.

Hvis hver kommune eller aktør tenker kun på sine egne inngrep i fjellet så vil vi i for liten grad se reinens leveområder under ett. Enkeltvis kan inngrepene virke ubetydelige, men til sammen kan de være store. Samarbeid er derfor svært viktig. Det er utarbeidet regionale planer for fjellområder som er spesielt viktige for villreinens framtid i Trøndelag og i Norge. Planene avgrenser «nasjonale villreinområder” og fastsetter langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern.

Les mer om regional plan for Forollolhogna villreinområde her og regional plan for Dovrefjellområdet her.

Ansvarlig for tekst og bilder: Bjørn Rangbru og Beate Sundgård.

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.

Kontaktpersonar