Hvordan hindre at barn vokser opp med dårlige boforhold?

Husbanken har utviklet Veiviser til «Bolig for velferd». Veiviseren kan være ett nyttig verktøy for kartlegging og utvikling av tiltak for å forebygge og å redusere andelen barn som vokser opp med dårlige boforhold/trangboddhet.

I årets boligsosiale konferanse 19. og 20. april vil en rekke statlige strategier og
satsninger bli presentert.

Bolig er roten til alt godt. Aktiv innsats slik at barn slipper å vokse opp i trangboddhet og på sikt kanskje kan vokse opp i foreldreeid bolig har klare helsemessige og sosiale fordeler. Bolig er folkehelse.

Barn i familier med lav inntekt er mer utsatt for dårlige boforhold som trangboddhet (Sandbæk & Pedersen, 2010). Å bo trangt kan gi utfordringer for barn med tanke på muligheter til å gjøre lekser og til å ha privatliv (Harju & Thorud, 2010).

Trangboddhet, fysiske mangler ved boliger, og ustabile bomiljøer er mer utbredte i kommunale utleieboliger enn i eide boliger (Magnusson, 2011; Magnusson & Stefansen, 2011; Skog Hansen & Lescher-Nuland, 2011).

Forbedret standard på den kommunale boligmassen vil kanskje kunne bidra til helsemessig og sosial forbedring for barn som vokser opp i kommunale boliger.

Det er relativt sett flere barn i husholdninger med lavinntekt som bor i leid bolig i Vest-Agder enn Aust-Agder. I Vest-Agder bodde i 2015 1295 barn med lavinntekt i leid bolig, det vil si nesten 60 prosent av lavinntektsbarna, i Aust-Agder var tallene 719, det vil si 48,2 prosent. Flere av disse boligene er trolig kommunale utleieboliger.

Barn 6-17 år i husholdninger med lavinntekt som bor i leid bolig

Definisjon:
Husholdninger regnes som trangbodd dersom: 1. Antall rom i boligen er mindre enn antall personer eller én person bor på ett rom, og 2. Antall kvadratmeter (p-areal) er under 25 kvm per person. I tilfeller hvor det mangler opplysninger om antall rom eller p-areal, vil husholdninger regnes som trangbodde dersom en av de to betingelsene er oppfylt. (SSB)