Gjeldsrådgivning i NAV ved kommunesammenslåing
Kommunen må selv vurdere hva som er den beste organisatoriske løsningen hvor så vel økonomiske, organisatoriske og faglige hensyn ivaretas. Kommunen står i prinsippet fritt til å organisere hvilke kommunale tjenester som skal inngå i NAV -kontoret så lenge tjenesten er faglig forsvarlig og minimumsløsningen er ivaretatt.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
I veiledere og informasjonsmateriell for ansatte som jobber med økonomisk rådgivning i NAV , er det vanlig å dele økonomisk rådgivning og gjeldsrådgiving inn i 3 nivåer.
Nivå 1 omfatter vanlig råd og veiledning og er gjort nærmere rede for i «Veileder til sosialtjenesteloven § 17». Her handler det om veiledning om grunnleggende personlig økonomi for å bidra til å få oversikt over økonomien. Nivå 1 er en del av minimumsløsningen og er en del av de kommunale tjenester i NAV. Her ligger også vedtaks kompetansen for § 17 vedtak.
Nivå 2 handler om bistand til å kontakt med kreditor i enklere saker med tiltak så som berostillelse, utsettelse, prioriteringer mv. Dette vil være saksbehandlere med dybdekompetanse som kan gi tjenester både på nivå 2 og nivå 3. Gangen i en økonomisk rådgivningssak er at noen henvender seg på NAV kontoret med et konkret økonomisk problem. Metodisk sosialt arbeid og økonomisk rådgivning vil kunne avdekke at dette er bare en liten del av et stort problemkompleks. Det tilbys vedtak om råd og veiledning (§ 17), det avdekkes behov for kartlegging, berostillelse og enklere gjeldsbehandling. Dette kan igjen lede til frivillig gjeldsordning eller forberedelse av saken til Namsmannen. Økonomisk råd og veiledning er en dynamisk prosess hvor behov endres over tid.
Nivå 3 forutsetter spesialkompetanse og omfatter persongruppen økonomiske rådgivere/gjeldsrådgivere som både forbereder og iverksetter utenrettslige gjeldsordninger og/eller forbereder saker til namsmannen. Dette er en spesialisttjeneste og fordrer kompetanse og ferdigheter som særlig små kommuner vil ha vansker med å håndtere. Men kommunen har hjelpeplikt også i slike saker og må da henvise til profesjonelle aktører. Fra rundskriv hovednummer 35 til § 17 gjengis (4.17.2.1): «NAV-kontoret har plikt til å henvise til andre forvaltningsorgan i tilfeller der veiledningsbehovet går ut over NAV-kontorets kompetanse, og skal “så vidt mulig” sørge for at andre instanser gir hjelp….»