Butikker skal som hovedregel holde stengt på søndager og helligdager. Statsforvalteren kan gi dispensasjon fra dette etter søknad.

Lov om helligdagsfred § 5 gir noen definerte butikker/virksomheter rett til å holde åpent på søndager, og alle butikker kan holde åpent de tre siste søndagene før jul.

Reglene om åpningstider håndheves av politiet.

I tillegg til hovedreglene kan Statsforvalteren etter søknad dispensere fra regel om søndagsstengt når

• Det foreligger særlige grunner
• Når det sted blir definert som «typisk turiststed»

Statsforvalteren i Agder er kjent med at praktiseringen av slike dispensasjoner har variert mellom embetene. Eksempelvis har 14 kommuner på Agder steder som er definert som «typisk turiststed», mens ingen kommuner/steder i Rogaland er definert som dette.

Statsforvalteren i Agder vil fremover og i tråd med lovens ordlyd og forarbeider, legge til grunn en restriktiv praktisering av dispensasjonssøknader.

Nedenfor omtales noe nærmere om hva som skal til for å kunne få dispensasjon til å holde søndagsåpent

Særlige grunner:

Statsforvalteren kan gi dispensasjon ved enkeltanledninger når det foreligger særlige grunner til det, for eksempel i sammenheng med større hendelser, idrettsmesterskap, jubileum, stevner og markeder.  Statsforvalteren vurderer da mange sider ved arrangementet og situasjonen. Vi henter inn uttalelse fra flere parter, og den som søker bør derfor sende søknad om dispensasjon et par måneder i forkant av den aktuelle enkeltanledning som kan gi grunnlag for å holde åpent på søndagen. Med søknaden må det vedlegges en uttalelse med støtte fra kommunen, samt en oversikt over hvilke butikker og i hvilket geografisk område disse butikkene ligger.

Typisk turiststed:

Statsforvalteren kan etter søknad fra kommunen avgjøre at et bestemt område skal regnes som «typisk turiststed» for hele eller deler av året. Butikkene kan da holde åpent i tråd med forskriften som da blir vedtatt.

For ikke å undergrave formålet med loven, må det utvises forsiktighet ved bruk av adgangen til å definere et sted som «typisk turiststed».

Statsforvalteren skal innenfor bestemmelsens rammer og lovens formål foreta en konkret skjønnsmessig helhetsvurdering der mange forhold skal vurderes.

Salget skal i perioder det søkes om hovedsakelig gå til turister. Hva som defineres som «hovedsakelig» avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle, og ikke isolert på grunnlag av at stedet opplever en markant økning i omsetning i turistsesongen. 

Med «typiske turiststeder» er det tenkt på steder der de faste innbyggerne er få relatert til tallet på tilreisende, eksempelvis steder som Geilo, Hovden, Øvre Sirdal og Lyngør. Et «typisk turiststed» er dessuten kjennetegnet ved at det tiltrekker seg turister grunnet noen særpreg som gamle bygg, spesielle aktiviteter og festivaler ol., og dette kan være årsak til at noen særegne områder på et sted får denne definisjonen, men tilgrensende områder ikke får det.

Det praktiseres ikke en objektiv definisjon, og derfor får regelverket ulike utslag i forskjellige kommuner.

De næringsdrivende er ofte avhengige av turistsesongene, da kundegrunnlaget er for lite til bærekraftig drift ved salg til fastboende. Butikker i mange byer og på større steder kan oppleve omsetningsøkning i turistsesongen, men denne økningen er neppe så vesentlig at den kan gi grunn til søndagsåpent.

Et sted der folk tar seg en trivelig, fin, lønnsom eller innholdsrik pause på vegen, vil heller ikke bli definert som «typisk turiststed».

En avgjørelse om «typisk turiststed» er ikke knyttet til bestemte personer, og avgjørelsen er derfor en forskrift som etter forvaltningsloven ikke kan påklages. Det gjelder også for kommunens avgjørelse om å ikke fremme søknad til Statsforvalteren, og i de saker Statsforvalteren avslår å fastsette forskrift om typisk turiststed. 

Forskrift om sted som er definert som «typisk turiststed» publiseres på lovdata.no

Ønsker du å vite mer om saken kan du ta kontakt med seniorrådgiver/jurist Synnøve Spinnangr i Helse- og sosialavdelingen hos Statsforvalteren i Agder.