Utvikling og status i jordbruket i Agderfylkene 2018

Med våren kommer fjorårets tall for landbruket. Fylkesmannen har sett på utvikling og status for primærjordbruket i Agderfylkene. Vi ser at aktiviteten øker.

Tørkesommeren i 2018 har påvirket tallene. For eksempel økte areal omsøkt fulldyrket eng i Vest-Agder med over 2000 dekar (rundt 1,7 %) og i Aust-Agder med over 1600 dekar (ca. 1,9 %) fra året før. Fulldyrka eng omsøkt i 2018 er da det høyeste på flere år. Noe av økningen kan komme av at arealer som tidligere ikke har vært omsøkt, ble tatt i bruk for å øke fôrgrunnlaget i en vanskelig situasjon. Til en viss grad ser vi en substitusjon med kornarealet, som går ned. Dette er en tendens som har pågått de senere år, men i 2018 ble i tillegg noe korn høstet som korngrønnfôr under fôrkrisa. Vi ser også økt areal innenfor kategorien klassifisert som innmarksbeite. Slaktestatistikken for storfe viser at det i juni, juli og august ble slaktet mer enn i samme måneder i 2017 for deretter å gå tilbake til tidligere nivå utover høsten. Før tørkesommeren lå slaktevolumet på samme nivå eller litt under 2017-tall.

Antall foretak som søker produksjonstilskudd ligger på 1781 stk. til sammen i Agderfylkene (1787 stk. i 2017). Går vi noen år tilbake ser vi en utvikling med færre og større bruk innen husdyrproduksjonene, mens produksjonen nå opprettholdes eller økes. Det er likevel store forskjeller på utviklingen i produksjonene. En fellesnevner for de fleste husdyrproduksjoner er større spredning i besetningsstørrelser enn tidligere (noen blir forholdsvis større enn flertallet av brukene).

Antall melkebruk går ned, mens produksjonen opprettholdes eller økes tett opp mot kvoten i Agder (ca. 88 % utnyttelse i 2018) på et relativt stabilt dyretall. Antall eiendommer som leier ut kvoten er økt, mer enn antall eiendommer som leier kvote (dvs. melkebruk med flere leieforhold). Ca. 19 % av total kvote i Agder er på leieforhold.

En litt annen utvikling ser vi på ammekuproduksjonen som øker, både med hensyn til antall foretak og dyretall. Tallene for øvrig storfe ligger med en kombinasjon av utviklingen over, med relativt stabilt antall foretak antall dyr, men med en økning de siste årene. Antall og kg slakt innenfor storfegruppen økte i 2018, opp fra en økning også i 2017. Sett over en lengre periode har Agder hatt en økning i storfeslakt fra 2,4 millioner kg årlig i 2010 til 3,4 millioner kg årlig i 2018.

Saueproduksjonen har hatt en stigende utvikling de senere år, mest med hensyn på antall dyr, samtidig som antall foretak er relativt stabilt de tre siste årene. Slakt av sau/lam økte i 2018 og fortsatte en utvikling fra de seneste årene. Sett over en lengre periode hadde Agder rundt 720 000 kg slaktet sau/lam i 2010. Denne gikk noe ned (2011–2012) for deretter gradvis å øke til 928 000 kg i 2018.

Produksjonen av svinekjøtt øker i Agder og står for det nest største volumet etter storfe. Svineproduksjonen er liten sammenlignet med landet for øvrig. I perioden 2010 til 2018 har slaktevolumet gått fra 1,75 millioner kg til 2,46 millioner kg.

Leiejordsandelen har økt i mange år, men ser foreløpig ikke ut til å stagnere. Leiejord utgjør nå rundt 58 % av arealet foretakene driver i Vest-Agder og 61 % i Aust-Agder. Utviklingen bør reise noen viktige spørsmål rundt husdyrproduksjonens beliggenhet, drift av areal, transport og fremtidig struktur.

Selv om tallene for Agder sett under ett kan sammenfattes, vet vi at det er store forskjeller i regionene og de enkelte kommunene. Deler av tilgjengelig statistikk har vi sammenfattet i rapporter med tabeller og diagrammer som viser status og utvikling i Aust-Agder og Vest-Agder: Lenke til landbruksstatistikk.