Havene forsøples

Det har blitt et vanlig syn: plastposer, matemballasje, tomflasker, garn og annet ødelagt fiskeutstyr er bare noe av det som man finner når man går tur langs strendene i Norge. Søppelet har sin opprinnelse fra mange ulike kilder, noe kastes eller mistes av enkeltpersoner, annet stammer fra industri, deponier, eller fiskeflåten. Over 34 000 tonn søppel havner i norsk sone i Nordsjøen hvert år.

Et globalt problem

Søppel i havet er et stort, globalt problem. Havstrømmene transporterer søppelet over store områder, ofte langt vekk fra kildene. Derfor finner man også søppel i verdensdeler med liten menneskelig aktivitet, som i Arktis eller i Stillehavet. Det vi ser av søppel i strandsonen er bare spissen av isfjellet. Like mye søppel flyter på havoverflaten og hele 70 prosent synker og blir liggende på havbunnen.

Hva skjer med søppel i havet?

Hovedproblemet er plast. Det brytes ned svært langsomt: Mens en avis vil være nedbrutt på omtrent 6 uker, forblir en plastpose intakt i over 10-20 år. Et fiskegarn eller en engangsbleie brytes ikke ned før etter mange hundre år. Dette medfører ulike miljøproblemer.

Mikroplast

Når plasten brytes ned blir den delt opp i mindre og mindre partikler. Partikler som er mindre enn 5 mm betegnes som mikroplast. Mikroplast kan tas opp i små dyr som muslinger, børstemark og til og med i plankton. Dermed har mikroplast stor potensiale for å hope seg opp i næringskjeden.

Plast skader dyr

Større søppelgjenstander, som garn og plastposer kan sette seg fast rundt kroppen til dyr og føre til kvelning eller gi kuttskader. Mange dyr spiser dessuten avfall i tro om at det er mat. Avfallet kan så sette seg fast i dyrets fordøyelsessystem, med døden som følge. Sjøfugler viser seg til å være den mest utsatte dyregruppen når det gjelder opptak av plast. For eksempel anslås det at 98 prosent av havhestene i Norge har plast i magesekken.

Plast som gift

Plast inneholder forskjellige kjemiske tilsetningsstoffer, som for eksempel mykgjørere. Slike stoffer kan forlenge plastens levetid, og er dessuten giftige for dyr og mennesker. Plast binder til seg andre kjemikalier som er til stede i det omgivende sjøvannet, som polyklorerte bifenyler (PCB), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) eller oljeforbindelser. Når disse forurensede plastpartikler tas opp av dyr er det fare for at giftstoffene i plasten skader organismen. I tillegg vil plastpartiklene, som transporteres med havstrømmene øke spredning av miljøgifter til mindre forurensede områder.

Forsøpling er forbudt

Det følger av forurensningslovens § 28 at forsøpling på land og i sjø er forbudt. Forsøpling til havs er i tillegg internasjonalt regulert gjennom MARPOL-konvensjonen. Norge er også part i Oslo-Paris konvensjonen om vern av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren (OSPAR), som i 2014 vedtok en regional handlingsplan mot marin forsøpling. Også havressursloven bestemmelser regulerer dumping av redskap eller andre gjenstander i sjøen.

Statsforvalternes og kommunenes oppgaver

Samtidig som det er forbudt å dumpe avfall i sjøen, er der en plikt å levere avfallet fra skip i havn for riktig viderebehandling (kapittel 20 i forurensningsforskriften), som er en gjennomføring av EUs havneavfallsdirektiv. Statsforvalterne skal påse at planene er i henhold til kravene i forskriften ved å godkjenne avfallsplanene for alle havner. Kommunene har som forurensningsmyndighet en viktig plikt i følge opp forsøplingssaker og kan etter forurensningslovens gi pålegg om å rydde opp i avfall.

Strandryddeaksjoner

Offentlige og private strandryddeaksjoner er viktige og effektive for å fjerne søppel fra strandsonen. Hvert år samles det avfall i kystnære verneområder i regi av Statens Naturoppsyn og Statsforvalterne. Kommunene har ansvar for å holde offentlige badestrender rene. Men når det gjelder strandrydding er det er ikke bare myndighetene som spiller en sentral rolle. Hvert år gjør mange frivillige en stor innsats mot forsøpling ved å rydde strender. Slike ryddeaksjoner utgjør en vesentlig del av tiltakene mot søppel i havet.

Den nasjonal strandryddedagen er et miljøarrangement i regi av Hold Norge Rent. Strandrydde-dagen har blitt arrangert siden 2011. Mens det startet med knapt 2000 strandryddere som til sammen fjernet omtrent 19 tonn søppel fra Norges strender, var tallene allerede 10-doblet i 2015: Nesten 20 000 personer ryddet 245 tonn søppel i 2015! Hold Norge Rents mål for årets ryddesesong er 25.000 deltakere.

Bli med og hjelp til å nå målet!