Tillatelse til å fjerne krypsiv i Kvinavassdraget

Om krypsiv og prosjektet «Krypsiv på Sørlandet»

Den flerårige vannplanten krypsiv har vært et problem i vassdrag på Sørlandet i lengre tid. Planten danner ofte tykke tepper langs bunnen og fortrenger stedegne arter. Krypsiv beskrives som en invaderende art som både forringer gyteområder for fisk og vanskeliggjør for utøvelse av fiske, bading og båtbruk. Krypsiv vokser ned til ca. 2,5 meter dybde, primært i stilleflytende partier med fint substrat. Det er per i dag ikke kjent hva som forårsaker masseveksten av krypsiv. Det er sannsynlig at bildet er sammensatt, og det er flere faktorer som styrer problemvekst av krypsiv i vassdragene på Sørlandet. 

I 2002 ble «Krypsivprosjektet på Sørlandet» etablert. Nå er navnet på prosjektet «Krypsiv på Sørlandet», og Agder fylkeskommune er prosjektleder. Statsforvalteren i Agder er med i prosjektet og leder ei gruppe for forskning- og utviklingsstrategi (FoU-gruppe). Sammen med tiltaksgruppene som representerer vassdragene Otra, Mandalselva, Kvina, Sira og Selura, har det i regi av prosjektet blitt gjennomført flere tiltak for å redusere krypsivbestanden i de berørte vassdragene siden tidlig 2000-tallet. Formålet med tiltakene er å gjenopprette lokalitetenes bruksverdi mht. bading, fiske og båtbruk. Tiltakene kan også forbedre forholdene for fisk.

Statsforvalteren ga tidligere i år tillatelse til tiltak i Otra. I tillegg ga vi tillatelse til å mudre ved tre lokaliteter i Evje og Hornnes kommune der mudringen skal benyttes som en alternativ metode til klipping og harving.

Tillatelse til tiltak i Kvinavassdraget

Agder fylkeskommune har fått tillatelse til å fjerne krypsiv ved 28 lokaliteter i elleve områder i Kvinavassdraget i Kvinesdal kommune. Krypsiv skal fjernes mekanisk ved at plantene klippes. Det kan også være aktuelt å harve, dvs. rive planterøttene fra bunnen og dra dem opp. Tiltakene innebærer ikke fjerning av sediment (mudring). Oppsamlet plantematerialet skal leveres til et lovlig avfallsanlegg eller legges på land etter avtale med grunneier.

Statsforvalteren har i tillatelsen stilt vilkår om bruk av lenser for å samle opp oppklippet plantemateriale. Videre skal det utføres visuell kontroll med partikkelspredning og vurderes behov for tiltak for å begrense partikkelspredning. Du kan lese øvrige vilkår i tillatelsen i dokumentet til høyre på denne siden.

Klageadgang

Agder fylkeskommune og andre med rettslig klageinteresse kan klage på vedtaket om tillatelse til Miljødirektoratet. En eventuell klage bør inneholde en begrunnelse og hvilke endringer som ønskes. I tillegg skal andre opplysninger som kan ha betydning for saken, komme frem. Klagefristen er 18. mai 2022, og klagen skal sendes til Statsforvalteren i Agder.