Strandsona for alle - hvilke regler gjelder?

Hovedregelen for telting er to døgn på samme sted.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 07.07.2014, Sist endra 07.09.2022

Strandsona er et viktig område for rekreasjon og friluftsliv i Norge. Retten til å ferdes, ta opphold og utøve aktivitet i naturen følger av allemannsretten, et begrep som brukes til å betegne den rett alle og enhver har, uavhengig av eiendomsforhold. Denne retten som primært knyttes til utmarksarealer, er nedfelt i friluftslovens regler, og skal blant annet sikre muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet.

Opphold i strandsona
Oppholdsretten er en del av allemannsretten, sammen med ferdselsretten og høstingsretten. Oppholdsretten inkluderer blant annet retten til å raste, sole seg på en strand, fortøye båt, overnatte under åpen himmel og i telt. Friluftslivets oppholdsrett er som utgangspunkt regulert i friluftsloven fra 1957.

Telting
Hovedregelen om telting følger av friluftsloven, som åpner for at alle og enhver innen lovens rammer kan sette opp telt i utmark, uavhengig av hvem som eier grunnen, og uten grunneierens tillatelse. Ved telting i utmark, må man ikke må sette opp telt nærmere enn 150 meter fra bebyggelse (avstandsregelen). Videre må teltet som hovedregel ikke stå lengre enn 48 timer på samme sted (todøgnsregelen).

Båtliv
Etter friluftsloven har enhver også rett til å dra i land båt på strandstrekning i utmark for kortere tid. Retten omfatter også adgang til fortøyning til ringer og bolter og lignende. Forutsetningen er at slik fortøyning for kortere tid ikke er til utilbørlig fortrengsel for eier eller andre brukere.

Vis hensyn
Friluftsloven angir generelle regler for hensyn som må tas ved friluftsliv og rekreasjon. Oppholdet må ikke være til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for grunneier eller andre, og loven har en egen bestemmelse om ferdselskultur:

Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen.

Overtredelser
I tillegg til politiet og kommunenes skjærgårdstjeneste, er det Statens naturoppsyn (SNO) som fører tilsyn med at reglene i friluftsloven blir etterlevd, og som også står for håndhevingen. Foruten veiledning om innholdet og plikten til å overholde friluftslovens regler, vil det bety at klare og grove brudd på bestemmelsene i loven kan bli anmeldt og fulgt opp av lokalt politi.

 

Kontaktpersonar

Lenkjer