Eksplosiv økning av stillehavsøsters langs Skagerrakkysten
Varmere kystvann har ført til kraftig vekst. Her er mye god mat å hente.
Stillehavsøsters er en av tre arter som er prioritert i handlingsplan mot fremmede arter i Aust-Agder. Tiltak mot at arten skal spre seg sterkt videre, er vanskelige. Men stillehavsøstersen er god mat, så oppfordringen er å gå ut og plukke den.
På bildet under ser du stillhavsøstersen til venstre og flatøstersen til høyre.
Stillehavsøstersen skiller seg fra vanlig østers ved form og skallstruktur. Den lever fastvokst til underlaget, vanligvis på stein eller muslingskall, fra like under fjæremålet til et par meters dyp.
Foto: Torjan Bodvin, Havforskningsinstituttet
Miljødirektoratet jobber med en handlingsplan mot denne arten. Se oppslag på miljødirektoratets hjemmeside. De mener at spredning av fremmede arter er et stort miljøproblem og det er svært høy risiko for at den fortrenger naturlige norske arter. Den siste rapporten for 2014 viser en enorm økning i bestanden sammenliknet med tidligere år.
Det er dessuten en utfordring at det store antall døde stillehavsøsters som ble rammet av østersherpes-virus i fjor, danner et godt vekstunderlag for yngel. Østers som vokser på hverandre i hauger, vil raskt kunne danne tykke rev der de levende skjellene binder sammen de døde.Dette kan bety at bløtbunnsområder med blåskjellbanker blir overgrodd av stillehavsøsters. Dersom den etablerer seg på badestrender, kan den med sine meget skarpe kanter, ødelegge badestrender og rekreasjonsområder.