Registrer stillehavsøsters og vinn premie!
Statsforvalteren oppfordrer alle til å fortsette jakten på stillehavsøsters. Du kan delta ved å registrere funnene du gjør i sommer i vår kartløsning innen 1. oktober. Da er du også med i trekningen av flotte marine premier.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Tusen takk for innsatsen i fjor. Takket være dere fikk vi bedre oversikt over hvor stillehavsøstersen befinner seg langs kysten vår. Registreringer fra dere har bidratt til å finne nye områder som vi prioriterer til fremtidige plukkedugnad.
Vi trenger fortsatt å vite mer om hvor stillehavsøsters befinner seg i Agder. Vil du være med på jakten etter dem? Bli med på registreringsdugnaden vår i sommer, og registrer dine funn innen 1. oktober, så er du med i trekningen av flotte marine premier.
Du kan registere dine funn i kartdatabasen https://arcg.is/u8C5u. Kartet er lett å bruke fra mobilen slik at du kan registrere med en gang når du er ute i skjærgården. Vi vil gjerne ha data for lokaliteter som er fri for stillehavsøsters også, og registrert «ikke funn» er også med i trekningen.
Konkurranse!
For å registrere i databasen går du inn på nettsiden https://arcg.is/u8C5u. Husk å registrere e-postadresse om du vil være med i trekningen.
Folk i Agder er flink til å bruke sitt nærmiljø, og liker å være ute. Er du ved sjøen, så er jakten på stillehavsøsters en morsom aktivitet både for store og små! Alle som registrere funn/ikke funn, vil være med i trekningen. Ved å plukke eller destruere stillehavsøsters dere finner gjør dere en viktig jobb med å holde den i sjakk i vårt fylke og hindre spredning vestover.
Frist for registrering er altså 1. oktober, og de heldige vinnerne vil bli kontaktet kort tid etterpå.
Hvorfor så stor innsats mot stillehavsøsters?
Stillehavsøsters er en uønsket og fremmed art i norske farvann. Den kan være en stor trussel mot stedegne arter, som flatøsters og blåskjell, og kan ødelegge sjøfuglenes matfat ved å dekke hele sjøbunnen hvor fuglene beiter. I tillegg er den en stor trussel mot kystfriluftslivet fordi den trives på langgrunne strender og lune viker med varmt vann. Skjellene er knivskarpe og barn og voksne kan skade seg stygt hvis man for eksempel tråkker på dem.
Stillehavsøstersen kalles ofte for en ingeniørart fordi den kan danne et stort, hardt teppe eller rev av skjell. Hvert skjell kan produsere millioner av egg, og arten kan spre seg svært raskt. Stillehavsøstersen vokser hurtig, og derfor er derfor viktig å bekjempe spredning og kontrollere eksisterende bestander. Arten er vurdert til Svært høy risiko i Norsk fremmedartliste, noe som betyr at det er svært stor sannsynlighet for at arten vil påvirke det naturlige mangfoldet negativt.
Går det an å spise de vi finner?
Vi får ofte spørsmål om stillehavsøsters kan spises. Det er ikke utarbeidet et eget varsel for stillehavsøsters, og kunnskapsgrunnlaget er ikke godt nok til at vi kan si at dere kan benytte blåskjellvarselet. Vi anbefaler å lese Matportalen og deres anbefalinger for stillehavsøsters.
Husk at flatøsters er nær truet og ikke skal plukkes!
Er du usikker på hvordan du skiller mellom stillehavsøsters og flatøsters? Her kan du se Johanna Marcussen fra UiA forklare forskjellen:
For English speakers: Molly Claire Reamon from the University of Agder (UiA) explains the differences between the Pacific oyster and European flat oyster (common oyster).