Redningsaksjon for damfrosken
Fredag 18. mai ble tre hunner og tre hanner av damfrosk fanget inn og satt inn i Kristiansand Dyrepark. Miljødirektoratet har gitt Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder i oppdrag å gjennomføre et avlsprogram for å redde vårt mest truede virveldyr.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Målet med programmet er at froskene skal formere seg i dyreparken under kontrollerte forhold, for så å bli satt ut i naturen igjen.
Det er så få damfrosk igjen i Norge at de ikke klarer å bygge opp bestanden eller å spre seg videre på egen hånd. Ettersom situasjonen er såpass kritisk vil vi gjøre et forsøk på å berge arten gjennom avl og utsetting.
Damfrosk ble registrert i Norge for første gang i 1986, og til tross for omfattende søk er den bare funnet i 2-3 små tjern i Aust-Agder fylke. Arten er listet som kritisk truet (CR) på Norsk rødliste for arter 2015. Totalbestanden av damfrosk har i perioden etter 1996 variert mellom 15 og 50 voksne individer. Det har vært flere år med svært lav rekruttering og i kombinasjon med svært liten og aldrende populasjon frykter man for et plutselig fall i bestanden i løpet av få år.
Forsiktige med avl
Vår damfrosk skiller seg fra damfroskene på kontinentet i Europa både i farge og i genene. Damfroskene i England og Sverige er mer lik den norske, noe som understøtter teorien om at de har vært her i nord i lave bestander helt siden istiden. Denne gruppen i nord regnes som en egen klade, ikke som en egen underart, men som en gruppering på stamtreet som det er verdt å ta vare på.
Avl er et tiltak vi kun bruker i helt spesielle tilfeller i naturforvaltningen i Norge. For Damfrosken er det utslagsgivende at den er akutt utrydningstruet, og at vi ser at avl kan være hensiktsmessig i en avgrenset periode for å bygge opp bestanden. Vi ser heller ingen alternative tiltak som kan berge arten.
Tilgjengelig for publikum
Fram til i dag har tiltak i damfroskenes leveområde i hovedsak dreid seg om å sikre dagens gytedammer mot innvandring av fisk ved hjelp av fiskesperrer og å øke antall lokaliteter innenfor dagens utbredelsesområde. Dette har skjedd ved utsetting av garn og el-fiske for å prøve og fjerne fisken i vannene, og ved restaurering og utgraving av nye dammer.
Miljødirektoratet har det overordnede ansvaret for damfrosken i Norge. Fylkesmannen i Aust og Vest-Agder har på vegne av Miljødirektoratet en utøvende rolle i den praktiske forvaltningen, og startet i 2017 et utvidet samarbeid med Universitetet i Agder, Dolmen Amphibios, og Kristiansand Dyrepark. I Dyreparken vil publikum etter hvert få anledning til å se damfroskene og lære mer om damfrosken og bevaringsarbeidet.
I tillegg til oppdrett i parken vil de eksisterende bevaringstiltakene videreføres og styrkes. Overvåkningsprogrammet videreføres og en bredt sammensatt gruppe av samarbeidspartnere vil øke kunnskapen om arten ytterligere.
Trusler mot damfrosken
Fisk: Froskenes leveområde i Norge har vært som en øy av dammer med brukbar vannkvalitet i et område der mange vann er forsuret eller har fisk. Damfrosken formerer seg dårlig i vann med fisk. Slik innvandring utryddet nesten bestanden i den ene lokaliteten i 2000-2001, og denne bestanden har egentlig aldri tatt seg opp igjen. Det er usikkert om fisk settes ut i området, eller om den finner veien dit selv i perioder med flom tross fiskesperrer. De siste fire årene har enkelte lokaliteter på ny fått fisk, og det viser seg å kreve stor innsats å få lokalitetene tomme for fisk.
Klima: Damfrosken er en varmekrevende art, og reproduksjonen svikter dersom det er sein vår eller om sommeren er kald. Klimaendringsprognoser med mer nedbør tilsier mer skyer og færre timer med sollys. I tillegg vil klimaendringene føre til økt tilvekst og raskere gjengroing som ikke nødvendigvis er positivt.
Skade på leveområde: Det er årlig observert synlig tråkk av mennesker i myrkanten rundt noen av lokalitetene, samt kjøring med ATV, og en kan ikke se bort fra at større trafikk rundt tjernene kan ha negativ innvirkning i form av forstyrrelser i forbindelse med froskenes matauk, parringslek og å røpe sin posisjon for predatorer.
Akvarier: Det har vært tilfelle av ulovlig innfangning til akvariehold i området hvor damfrosken holder til.
Sykdom: Nylig ble den skadelige soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) påvist i Akershus. Denne soppen har frosk som hovedvert. Soppen kan utgjøre en trussel mot damfroskbestanden om den skulle komme seg til dammene i Aust-Agder.