Dramatisk tilbakegang i vadefugl-bestander
Hekkebestanden av storspove i Norge er nesten halvert siden år 2000 og vipa er i en lignende situasjon. Endringer i vegetasjonsbildet, økt reirpredasjon, klimaendringer og ødeleggelse av våtmark er noen av de viktigste trusselfaktorene.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
I anledning verdens våtmarksdag 2. februar vil vi peke på den bekymringsfulle situasjonen som flere bestander av vadefugl er i.
Storspoven hekket siste gang i Slevdalsvannet på Lista i 2007. Hekkebestanden av storspove i Norge er gått ned med ca 45 % siden år 2000. Vipa er i en lignende situasjon, og bestanden er i dramatisk nedgang og er sterkt trua i Norge.
Endringer i vegetasjonsbildet, økt reirpredasjon, klimaendringer og ødeleggelse av våtmark er noen av de viktigste faktorene som har bidratt til stor nedgang i verdens bestander av storspove og vipe. De samme faktorene er også aktuelle på Lista.
Våtmarkene må beskyttes
Mer enn halvparten av Europas, Vest-Asias og Afrikas vadefugl-arter er i tilbakegang. Tilbakegangen pågår i akselererende hastighet. Det er derfor behov for bedre beskyttelse av de viktigste våtmarkene langs vadefuglenes trekkruter, spesielt i Afrika og Midtøsten. Dette var konklusjonen i Wetlands International Wader Atlas som var den første oversikten over nettverk av såkalte nøkkellokaliteter for vadere i Europa, Vest-Asia og Afrika, som ble lansert i London i 2009.
Overvåking avdekker ulik utvikling
- Overvåking av fugletrekket ved Lista fuglestasjon viser stor spredning i bestandsutviklingen for ulike arter, sier daglig leder ved Lista fuglestasjon Aida Lopez. Årlige tellinger av rastende og trekkende fugl fra 1996 til 2015, viser store forskjeller mellom ulike arter av sjeldne og truede vadefugl.
Tabell: Endringer i antall trekkende vadefugl for ulike arter registrert ved Lista fuglestasjon mellom 1996 og 2015. Artenes status på den norske rødlista vises i parentes etter artsnavnet (EN = Sterkt truet, VU = Sårbar, NT = Nær truet, LC = Livskraftig).
Våtmarkene er viktige rasteplasser
Mange vadere som hekker i Norge, trekker veldig langt, for eksempel fra sørlige Afrika. De er derfor avhengig av mange velfungerende biotoper langs trekkruta, for å overleve.
Grønnstilken er ett eksempel. Den overvintrer i våtmarker og ved ferskvann i Afrika sør for Sahara. Betydelige antall grønnstilk benytter våtmarkene på Lista til å raste og bygge opp fettreserver både vår og høst. Grønnstilken hekker i store deler av Norge.
Brushane overvintrer i Afrika sør for Sahara. Den raster på Lista. Noen få brushaner hekker i Sør-Norge. Den er mer vanlig lenger nord. Brushane er forsvunnet som hekkefugl på Lista.
Tiltakene i Slevdalsvann virker
Myrslått kan virke positivt for hekking av vipe og storspove. For første gang på åtte år, fikk vipa fram unger i Slevdalsvannet i 2015. Dette er positivt og inspirerende etter at et stort restaureringsprosjektet ble igangsatt her, for ett år siden. Slevdalsvannet naturreservat ligger sentralt på Lista der betydelige mengder fugl passerer både vår og høst. Fuglene kan hvile og raste her før videre ferd.
Mange arter av ender, dykkere, rovfugler, måker, terner, vadefugler og småfugler bruker dette fantastiske området. Slevdalsvannet er også en av de beste lokalitetene i Sørvest-Norge for å finne sjeldne arter knyttet til våtmark som myrrikse, åkerrikse, gresshoppesanger, rørsanger og skjeggmeis.
Klimatilpasning
De fleste fuglene ankommer Lista tidligere om våren nå enn de gjorde i 1990, sannsynligvis på grunn av klimaendringer. Endringer i avreise- og ankomsttid kan føre til endring i tidspunktet for hekking, hekkesuksess, overlevelse, utbredelse og bestandsstørrelse. Det synes å være store forskjeller i konsekvensene for ulike fuglegrupper, blant annet som følge av ulike trekkestrategier.
Overvåkingen på Lista fuglestasjon viser at grønnstilk og skogsnipe ankom i gjennomsnitt henholdsvis 4 og 28 dager tidligere i 2015, enn i 1990.
Første vår etter restauringen av Slevdalsvann
Trekket fra sør mot nordlige hekkeområder starter snart. Titusenvis av fugler skal fly over store avstander fra Sør-Europa og Afrika. De er avhengig av god hvile og næring blant annet på Lista, før videre trekk eller hekking i Slevdalsvannet eller andre steder på Lista. 2016 vil bli den første våren etter at vannflatearealet og lengden av vannkantsoner ble vesentlig utvidet i Slevdalsvannet i fjor, etter omfattende og uønsket gjengroing i mange år.
Vi vil med stor interesse følge med på fuglelivet i Slevdalsvannet og Lista for øvrig, framover.
Verdens våtmarksdag
Våtmarker er uvurderlige perler som naturen gir oss. De har svært høy biodiversitet og er nødvendig for menneskets og mange arters overlevelse. Det nasjonale Besøkssenteret for våtmark på Lista og alle fugleinteresserte i hele verden feirer verdens våtmarker i dag.
Verdens våtmarksdag
Verdens våtmarksdag markeres hvert år den 2. februar. På denne dagen ble den internasjonale våtmarkskonvensjonen (Ramsarkonvensjonen) etablert i den iranske byen Ramsar. Fra opprinnelig å konsentrere seg om å ivareta våtmarker som leveområde for spesielt vannfugler, har konvensjonen i dag et svært bredt perspektiv på våtmarker – herunder integrert vannressursforvaltning og fattigdomsproblematikk og våtmarker.