Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelsene til kommunedelplan for Sirdal nord

Klima- og miljødepartementet (KLD) har nå gitt sin vurdering av innsigelsene til kommunedelplan for Sirdal nord.

Om saken

Statsforvalteren fremmet innsigelse til tre områder for fritidsbebyggelse i planforslaget. Innsigelsene var i hovedsak begrunnet med at lokaliseringene var strid med hensynet til hubro som er vurdert som en sterkt truet art (EN) i Norsk rødliste.

Sirdal kommune og Statsforvalteren ble ikke enige i mekling, og saken er sendt til Kommunal- og distriktsdepartementet for avgjørelse. 

Utredninger av hubro i området fra Ambio (2007) og Ecofact (2017 og 2021) inngår som kunnskapsgrunnlag i saken. I tillegg har det i perioden 2019-2023 vært gjennomført et kartleggingsprosjekt med mål om å få bedre oversikt over reirplasser som er aktive.

KLD har også vist til vurderinger fra Sirdal kommune og Miljødirektoratet i sin vurdering.

Klima- og miljødirektoratets vurdering

KLD viser til at innsigelse skal vurderes når forslag om ny arealbruk vil komme i konflikt med truede arter og deres leveområder. Det samme gjelder konflikt med naturområder som i kraft av sin størrelse, urørthet, beliggenhet  og sammenheng er viktige for arealkrevende arter (jf. rundskriv T-2/16 fra KLD).

Hubrobestanden har hatt en negativ utvikling og den samlede belastningen på arten er stor både nasjonalt, regionalt i Agder og lokalt i Sirdal. Hubro har vært totalfredet i Norge siden 1971. Likevel er den i dag kategorisert som sterkt truet (EN), noe som betyr at risikoen for at arten skal dø ut i Norge, er svært høy. Siden 2009 har det vært egen handlingsplan for hubro.  Handlingsplanen ble revidert i 2022.

Sirdal har vært og er et kjerneområde for hubro i Agder. I  kartleggings-prosjektet i Sirdal 2019–2023 ble det antatt at det historisk har vært 28 territorier i kommunen, og at for 20 av disse var det registrert aktivitet i form av hekking eller roping på 2000-tallet. Nå er det kun sju aktive territorier i  Sirdal og det har vært vellykket hekking i to av disse de siste årene.

Det territoriet som ligger til grunn for denne innsigelsen, er ett av de to  territoriene som har fått frem unger de siste årene. Dette territoriet er vurdert til å være av de viktigste territoriene for hubro i Sirdal og indre Agder.

KLDs vurdering er at det i denne saken foreligger et svært godt kunnskapsgrunnlag både i Sirdal kommune og Indre Agder om dette  områdets betydning og verdi som hubroterritorium. KLD mener det også  kommer klart frem at hyttebygging med påfølgende aktivitet i alle de tre  omtalte hytteområdene vil føre til at dette hubroterritoriet vil miste sin verdi.

En utbygging i tråd med planen og konsekvensene dette trolig medfører, vil  være i strid med handlingsplanen for hubro og med tiltakene som trengs for å nå nasjonalt mål om at ingen arter skal utryddes og at utviklingen til truede arter skal bedres.

KLD viser til at Miljødirektoratet mener det ikke er mulig å gjennomføre avbøtende tiltak som i vesentlig grad vil redusere de negative konsekvensene. Etter KLDs vurdering kan ikke utbyggers og kommunenes ønske om areal til fritidsboliger veie tyngre enn hensynet til et viktig territorium for en sterkt truet art i denne saken. Departementet viser også til en betydelig 
tomtereserve for fritidsboliger i kommunen. Disse områdene må vurderes tatt i bruk i stedet for områder i konflikt med miljøverdier av nasjonal og vesentlig regional betydning.

Etter KLDs vurdering er lokalisering av nye byggeområder for  fritidsbebyggelse i et viktig område for den sterkt truede hubroen ikke  forenlig med naturmangfoldloven § 12. KLD viser også til den samlede høye belastningen på arten, jf. naturmangfoldloven § 10.