Intermediære sengeplasser i alle regioner

Innlandskommunene har samarbeidet godt og fått på plass intermediære sengeplasser som trengs til pasienter med behov for medisinsk hjelp under koronaepidemien. Det gjelder både enheter for pasienter som er smittet av koronaviruset og enheter for ordinære pasienter.

Godt forberedt i Innlandet

- Situasjonen vi er i akkurat nå er krevende, og preget av stor usikkerhet. Men samtlige kommuner i Innlandet har planer, og er godt forberedt på de ulike scenariene vi kan se for oss, sier velferdsdirektør Eli Blakstad. Det vil si at kommunene har kapasitet og ikke minst en fleksibilitet for å skalere opp og ned. 

For at det ikke skal bli for ressurskrevende for hver enkelt kommune, har det vært viktig å tenke regionalt i dette arbeidet, understreker Blakstad. Intermediære sengeplasser håndteres i hovedsak kommunalt, og slik har det vært også i denne prosessen. God dialog på tvers av kommunegrensene og godt samarbeid har vært avgjørende for å få til regionale løsninger, og Fylkesmannen har bidratt med samordning og med modeller for beregning av hvor stor sjukdomsbyrde hver region kan påregne.

På vei inn i neste fase av epidemien blir videre regionalt samarbeid minst like viktig. Sykehuset Innlandet er innstilt på å bidra med transport, så langt det lar seg gjøre.  Det som blir spesielt krevende er tilgang på tilstrekkelig helsepersonell med kompetanse til å behandle de aktuelle pasientene.

Hva er intermediære sengeplasser?

En intermediæravdeling kan behandle pasienter før, istedenfor eller etter sykehusbehandling.

En intermediær sengeplass er midlertidig, det vil si at pasienter som er innlagt på en avdeling med intermediære sengeplasser er der på et tidsavgrenset opphold før de blir sendt videre til sykehus, sykehjem eller hjem til seg selv.

Hvor mange intermediære sengeplasser trenger vi?

Når korona-pandemien er på sitt høydepunkt kan vi komme til å få behov for et sted mellom 300 og 370 intermediære sengeplasser til sammen på samme tid i Innlandet. Fylkesmannen i Innlandet har laget en simuleringsmodell der vi beregner antall smittede i hver kommune og region i fylket, og hvor mange av disse som kan bli alvorlig syke og trenge medisinsk behandling. Dette gjelder både sykehusinnleggelser, intensivbehandling og alvorlig syke som vil få behandling i hjemkommunen.

Vi har tatt utgangspunkt i tallene som er anbefalt i scenariet for helsetjenestens planlegging fra Folkehelseinstituttet. I tillegg legger vi i vår modell inn data som folketallet i hver kommune, antall innbyggere over 67 år og antall innbyggere diagnostisert med KOLS, diabetes og hjerte/kar-sykdommer. Ut fra dette simulerer vi hvilke konsekvenser koronaviruset kan ha  ved en pandemi som varer ett år med effektivt smittetall R_E=1,3.  

Det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til denne beregningsmodellen, men dette er det beste verktøyet vi foreløpig har som kan gi oss prognoser for hva helsetjenesten bør ta høyde for.

Med utgangspunkt i Folkehelseinstituttets «R_E» på 1,3 – altså at hver smittet i gjennomsnitt bare smitter 1,3 personer videre, må vi i Innlandet rigge oss for å behandle ca. 300-370 alvorlig syke koronapasienter utenfor sykehusene våre samtidig når pandemien når sitt høydepunkt. De ferskeste tallene fra Folkehelseinstituttet tyder på at vi på landsbasis har greid å bremse epidemien til en R_E på under 1, ned mot 0,7. Hva R_E er spesifikt for Innlandet vet vi foreløpig ikke. Det er med andre ord betydelig usikkerhet knyttet til beregningen av behov og til videre utvikling av epidemien. Kommunene må uansett forberede seg på ulike scenarier, men håpe på at vi ikke får bruk for så mange intermediære sengeplasser som vi allerede har fått på plass og planlegger for.

Folkehelseinstituttet anbefaler i notat av 5.4.2020 om Covid-19-epidemien at helsetjenesten må fortsette å bygge kapasitet og planlegge for betydelig økt belastning. De arbeider nå med å støtte helseforetak og kommuner med bedre prognoser for utviklingen av epidemien.

Du kan lese mer om simuleringsmodellen til Fylkesmannen i Innlandet.