Innvandrere i Innlandet på koronamøte med Statsforvalteren
Innvandrermiljøene er mer utsatt for smitte og alvorlig sjukdom, og flere takker nei til vaksine. Dette bekymrer både Statsforvalteren og ledere i innvandrermiljøene, særlig nå før feiringene og fridagene i mai.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Over 80 stykker deltok på koronamøtet mandag kveld. For å mobilisere ulike støttespillere, hadde Statsforvalteren bedt kommunene dele invitasjonen med integreringskontakter og andre som jobber tett på innvandrermiljøene. I tillegg var Innlandet fylkeskommunes flerkulturelle råd invitert, og ledere for ulike religiøse miljøer.
Smitterisiko på grunn av fridager i mai
Assisterende helsedirektør Espen Nakstad sa at det nå er litt mer risiko på grunn av fridagene og feiringene i mai, hvor folk vil treffes oftere enn vanlig. - Husk å ikke ha mer enn 5 mennesker på besøk, og følg rådene for smittevern, sa Nakstad til Teamsforsamlingen som var spredt over hele Innlandet. Helsedirektøren sa at pandemien har blitt godt håndtert i Innlandet, men at smittesporing er krevende, og det er viktig at vi ikke får en ny smittebølge. Fylkeslege Harald Vallgårda understreket hvor viktig det er å holde avstand når man er uvaksinert og besøker hverandre.
Ungdom må informere de eldre om vaksine
- Hold ut 2-3 måneder til, til alle voksne er vaksinert. Planen er at alle ned mot 40-årsalderen får vaksine i juni, og alle ned til 18 år i juli. Da kan høsten starte som normalt, både for skolene, studentene og kommunene, sa helsedirektøren. Han sa også at alle må hjelpe til med å få frem informasjonen. Det er viktig at barn av 1. generasjons innvandrere snakker med foreldrene sine, så de får informasjon om vaksinen, sa han, og minnet om at det blir satt mange vaksiner også når det er ferie. Det er viktig å huske på at man kan bli tilbudt en vaksine i sommer, det er komplisert for kommunene å endre veldig mye på vaksinedatoer, sa Nakstad.
Nakstad pekte på at kommunene må kartlegge godt de som ikke takker ja til vaksine, og følge dem opp. De som er ute av landet en del, må kontaktes på nytt. - Man må ikke gi seg før alle har fått informasjon. Og man må insistere flere ganger og få med ungdommer til å kommunisere.
Mange innvandrere blant sjukehusinnlagte i Innlandet
Mahdi Hassan, som leder Flerkulturelt råd i Innlandet, var opptatt av å få fakta om korona i innvandrermiljøene, slik at man kan bruke det til å agere og informere. Fylkeslege Harald Vallgårda fortalte at de innvandrede i Norge lar seg teste i nesten like stor utstrekning som de norskfødte. Han pekte på at personer fra bl.a Polen, Irak, Pakistan, Somalia, Irak, Afganistan og Tyrkia er mer utsatt for smitte. Flere innvandrere blir lagt inn på sykehus, 144 pr 100.000, mot 44 av de etnisk norske. Blant dem som havner i respirator på sjukehus, er det 128 pr 100.000 innvandrere, mot 6 etnisk norske.
Det er også store forskjeller i smittebyrden i ulike innvandrergrupper. Nye tall fra sjukehuset på Gjøvik viser at ca. 30 % av de innlagte med covid 19 sykdom er av innvandrerbakgrunn, og ca 20% totalt av de innlagte på SIHF totalt er av innvandrerbakgrunn,
Hvordan kan man informere?
Helsepersonell med innvandrerbakgrunn som deltok i møtet pekte på hvor viktig det er å ha samtaler med dem som er skeptiske til vaksine. Det beste er at helsepersonell tar samtalene, gjerne på innvandrernes eget språk.
Katarina Heradstveit i IMDI sa at helsekrisen har vært en vekker om at befolkningen er sammensatt, og innvandrerbefolkningen er sammensatt. Svak tilknytning til det norske samfunnet betyr sårbarhet. Hun har erfart at man må ha ulik tilnærming når man skal nå ut til ulike grupper for å sikre etterlevelse av smittevernet. Selve formidlingen av informasjonen er en veldig viktig side av saken, der det som virker godt er dialogbasert formidling og muligheten til å få stille spørsmål. Heradstveit viste mye informasjonsmateriell som er på ulike språk. Helsedirektoratet dubber regjeringens pressekonferanser til 9 språk.
Det å ha enklere regler, og ikke blande råd, regler, påbud og anbefalinger er et behov som kom fram i møtet.
Eid-feiring på Tynset
Ibrahima Sesay er leder for islamsk kultursenter og sjukepleier på Tynset. De planlegger å feire eid på Tynset, og vil samarbeide med kommuneoverlegen om smittevern. De har leid en hall der de kan be dersom det er dårlig vær, og ellers har de en grasbane der de kan be ute. De små barna må bli hjemme, sa Sesay. De vil også ha kontakt med politiet, og vil selv ha vakter, registrering og håndspriting. Alle tar med bønneteppe fra hjemme for å unngå å bruke det samme. - Vi jobber aktivt for smittevern og for å spre informasjon om vaksiner, sa Sesay, som fortalte om samtaler han har hatt for å få folk til vaksinere seg.
Flerkulturelt råd jobber mot kommunene
Flerkulturelt råd har sendt brev til 46 kommuner for å finne ut hvordan de samarbeider med innvandrermiljøet. Rådsleder Mahdi Hassan mener at gode nettverk i kommunene der innvandrerne deltar, kan bidra til å bedre beredskapen ved kommende kriser. Han pekte også på at ungdom med minoritetsbakgrunn er en gruppe som har reddet sine familier, og har laget en kronikk for å rose dem.
Ønsker å ha flere innvandrere å kontakte
Assisterende statsforvalter, Sigurd Tremoen understreket at det å bygge opp gode nettverk også med innvandrergrupper er viktig for både beredskap og andre oppgaver som Statsforvalteren har. – Jeg er veldig glad for at dere er tydelige på at dere ønsker denne kontakten. Vi skal fortsette dette arbeidet og sørge for at kontakten styrkes.
Kontaktpersonar
-
Sigurd Tremoen
Tlf: 61 26 60 02 / 91 16 08 94 -
Harald Vallgårda
Tlf: 62 55 13 82