Forsvar og/eller matjord?
Alt henger sammen med alt. Slik er det også i Solørkommunen Våler, der ordfører Lise Berger Svenkerud snakker om både Forsvaret og nydyrking, der landbrukssjef Anne Kristine Rossebø snakker om biokull og skogen – og nydyrking, og der næringssjefen snakker om attraktivitet og store, kommunale planer for sentrum, og kanskje han tenker litt på Forsvaret, han også. Nøkkelordet er Haslemoen; som bidragsyter til en lysere framtid for kommunen.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Forsvaret er viktig. Og matjord er viktig. I Våler hadde de Forsvaret. Og de får mer matjord – mye matjord. Nå ønsker de forsvaret tilbake og samtidig vil de selge unna noe jord. Haslemoen er i spill.
Grønn fortid
For å begynne med begynnelsen; -Haslemoen leir ble bygget opp på 1950-tallet, og den gang var det en diskusjon om båndlegging av dyrkbar jord, forteller Svenkerud. På 1970-tallet kom det en diskusjon om skytefelt i Gravberget, som også ligger i Våler. Men det ble nedstemt med én stemmes overvekt av de folkevalgte. Dermed ble det etablering og oppbygging på Rena og i Elverum. 16. juni 2003 ble Haslemoen leir stengt - 21.000 dekar stor, og med 200 arbeidsplasser. Ringvirkningene var store for Vålers næringsliv, som plutselig mistet en stor og god kunde. Og gjennomsnittsalderen i kommunen gikk også opp, tror ordføreren. I 2005 kjøpte Våler kommune fra staten. Nå er den såkalte «indre leir» med kaserner, verksteder og andre bygg eid av «Haslemoen AS» mens kommunen eier alt utenfor det. En tid rommet Haslemoen Nord-Europas største asylmottak. I fjor ble leiren brukt under Trident Juncture som kaserner for britiske soldater, langt bedre enn det de er vant til fra hjemlandet. Litt sporadisk utleie har det også vært, bl.a. til HV.
Grønnkledt framtid?
Så var det framtida, da; På Haslemoen er øvingsområde og skytebaner intakt. Og med en ny langtidsplan for Forsvaret kan det tenkes nytt. Ordfører Lise Berger Svenkerud vil nødig snakke høyt om det, for usikkerheten rundt hva Forsvaret vil gjøre er fortsatt stor. Det var en oppfatning av at Forsvaret ikke tar i bruk en gammel leir, men det kan tenkes at de gjør det likevel hvis økonomien er akseptabel og det passer i et nasjonalt perspektiv. Lokalt vil mange snakke med Forsvaret, og Våler blir «juniorpartner» i en gruppe som arbeider med forsvarssamarbeid med deltagere fra Elverum og Åmot. Det krysses fingre.
Grønn framtid
Men Haslemoen er mer enn kaserner og verksteder og skytebaner. Landbrukssjef Anne Kristine Rossebø bestyrer et felles landbrukskontor med ti medarbeidere med Åsnes. Sammen er de to kommunene store innen langbruk, med 47.000 dekar dyrket i Våler og 98.000 dekar Åsnes. Her søker 400 om produksjonstilskudd. De er store på korn, potet og fjørfe! Og nå foreligger altså dyrkingsplanene som vil øke jordbruksarealer i Våler med 17 prosent. For kommunen har søkt fradelt og dyrket opp et areal på 7.316 dekar «Haslemoen-jord». Det er jord med særdeles god kvalitet, ypperlig for potet, gulrot og korn, sier landbrukssjefen. Hun har en plan for oppdeling av 36 parseller og skal i første gang selge omlag halvparten til aktive bønder i området med krav om oppdyrking.
-Det er en trønder som kjører forbi hver dag, og som ringer og vil kjøpe hele arealet, sier landbrukssjefen. Men det kreves lokalt eierskap; hovedbruket må ikke være mer enn 15 kilometer unna i denne største omdisponeringen i Norge noensinne, sier hun beroligende. Så legger hun til: -Og det er høye priser for matjord for tida.
Dermed settes en prislapp på det fylkesmann Knut Storberget sier: -Jord og skog er viktig for Våler, viktig for Innlandet og viktig for landet.