Leirskole for livet

Sola slikker 125 leirskoleelever på skitur akkurat denne dagen. Her på Vaset slynger skiløypene seg i slake kurver. Greit for skoleelever med fine løyper, men fra hyttekjøpere er det et krav. De kaller det for øvrig «høyfjellsekspedisjon» når elevene spenner på skiene. -Ei slik uke burde alle ha, både barn og voksne, sier fylkesmann Knut Storberget. Han husker sine leirskoleopphold med glede, men vil ikke dele detaljer…

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 14.03.2019

Det er Brennabu leirskole som er første stoppested i Vestre Slidre for fylkesmannen og hans følge. En leirskole som altså er svært så stille på en vakker formiddag, med unntak av litt småskramling fra kjøkkenet. Og for å ha nevnt det med en gang; dette er et kjøkken som håndterer glutenfritt og laktoseredusert og halal og mere til. Rektor på Brennabu, Audun Myrvold, forteller om lange lister over ting som kjøkkenet må ta hensyn til ved innrykket av nye elever.

Han forteller også andre historier; blant annet om den strenge, muslimske kvinnen som var der for å bli trygg på hva en norsk leirskole var. Hun forholdt seg taus og tilbaketrukket for det meste, inntil hun kom inn i den gamle låven der de oppbevarer gamle jordbruksredskaper. Ved disse stopper hun opp. Lenge. Inntil hun forteller rektor Audun er her kjente hun igjen redskaper som hennes bestefar brukte i Iran. -Og hvis en leirskole kan lære bort hvordan jeg hadde det i min barndom, da skal mine barn gå på leirskole, konkluderte hun.

Store opplevelser

Hvis noen assosierer Brennabu med ordførernavnet Brenna, og Eivind foran, så er det riktig. Skolen er stiftet og eid av familien Brenna. Men her gjør ordføreren seg til tilhører og lar daglig leder av leirskolen (og ektefelle), Elisabeth Mellbye, føre ordet. Hun forteller like lett om enkeltopplevelser med lærere og elever som hun gjør om «de store tingene» - som nasjonale føringer og økonomi. Det er med både stolthet og litt humor hun refererer til NHOs utregning av bedriftens samfunnsbidrag basert på omsetning. 11.567.922 kroner, sier hun – men vet selvsagt at den samfunnsmessige nytten av et leirskoleopphold ikke kan beregnes i kroner og øre.

-En lærer sa: «Elevene mine har vokst mer her på en uke enn de hadde gjort på to år på skolen», sier hun. Og får støtte av rektor: -Hver eneste uke hører vi om elever som ikke lykkes i klasserommet, men lykkes her.

Leirskoleopphold gir verdier for livet

-Et leirskoleopphold er noe som alle burde få, både barn og voksne, mener fylkesmann Knut Storberget, og får til svar at det faktisk er både barn og voksne som har hatt opphold på leirskolen. Det har vært en utfordring å få med elever med innvandringsbakgrunn, særlig jenter. Derfor har det vært egne opphold for foreldre for å vise disse i praksis hvordan et leirskoleopphold er.

-Og for å vise at fjellet ikke er farlig, sier Elisabeth Mellbye. Hun inviterer til et opphold uten PC og mobil, men med mye moro. Nå håper hun på flere elever – for fortsatt er det om lag 15 prosent av skolelevene i Norge som aldri får et slik opphold. Det kan det bli en slutt på hvis Stortinget vedtar en lov om rett til leirskoleopphold for alle norske grunnskoleelever. En slik lov er på trappene.

Det er de neppe opptatt av, elevene fra Grefsen og Fredrikstad, som fortsatt er ute i løypa. Og som utvilsomt har fått seg et minne for livet før uka er omme.

BRENNABU LEIRSKOLE

  • Brennabu ligger på Vaset i Vestre Slidre, om lag 850 moh. med kort vei til høyfjellet og skogsområder.
  • Brennabu Leirskole ble åpnet i 1965 og er privateid.
  • Brennabu har ønske om å ta imot «lavlands- og saltvannselever», altså elever som ikke er vant til fjellet.
  • Leirskolen tar nå imot elever fra om lag 70 kommuner.
  • Leirskolen har 160 senger (inkludert mulig leie av sengeplass utenfor skolen) og er Norges største.
  • Leirskolen er en av sju leirskoler i Oppland. (Hedmark har to.)

  • Brennabu AS er arbeidsplass for 18 personer. Av dette er sju lærere ansatt av vertskapskommunen for leirskolen (Vestre Slidre).   
  • Leirskolen har pr. nå disse emnene/aktivitetene fast for alle elever: bueskyting, energikamp, balanseline, svevebane, kjempehuske, kanopadling (hvis ikke været eller is på vannet hindrer det), bekledning/fjellvett, ekspedisjon til høyfjellet, geologi/steinsliping og bruk av GPS.
  • Leirskolen er godkjent leirskole og derfor en del av den norske grunnskolen. Et leirskoleopphold er å flytte undervisningen til et annet miljø med læringsmål som ellers er vanskelige å nå. Skolen skal legge til rette for at elevene kan lære om naturen og lære om seg selv.