Kommunene i Innlandet hadde dårligere driftsresultat i 2018 enn landsgjennomsnittet

Det er Statistisk Sentralbyrå (SSB) som samler inn tall fra kommunene gjennom KOSTRA (KOommune-STat-RApportering). Foreløpige KOSTRA-tall ble publisert 15.03. De endelige tallene kommer 15.06.  

Kommunene i Hedmark og Oppland hadde i gjennomsnitt netto driftsresultat på 1,1 % av driftsinntektene i 2018. Gjennomsnittet for landet(uten Oslo) lå på 2,1 %.

I begge fylkene er det stor variasjon mellom kommunene. I Hedmark var det Rendalen (6,1 %) og Løten (5,2 %) som hadde høyest netto driftsresultat i 2018. I Oppland var det Vestre Slidre (7,5 %) og Øystre Slidre (5,9 %) som lå høyest.

I Hedmark var det Våler (-5,0 % og Engerdal (-4,7 %) som kom dårligst ut. I Oppland var Etnedal (-3,4) desidert dårligst. Anbefalinger fra staten er at netto driftsresultat bør være minst 1,75 % av driftsinntektene for å ha en bærekraftig kommuneøkonomi. 19 av 26 kommuner (73 %) i Oppland lå under anbefalt nivå i 2018. I Hedmark hadde 14 av 22 kommuner (64 %) lavere netto driftsresultat enn anbefalt.  

Hvordan kommunene takler dårlige eller negative netto driftsresultat er avhengig av hvor store frie reserver (disposisjonsfond) de har.

Kommunene i Innlandet hadde i gjennomsnitt høyere disposisjonsfond ved utgangen av 2018 enn gjennomsnittet i landet (uten Oslo). Gjennomsnittet i Hedmarkskommunene var på 12,7 % av driftsinntektene, og gjennomsnittet i Oppland var på 10,5 %. Landsgjennomsnittet lå på 9,5 %. Også fondssituasjonen varierer mye mellom kommunene. I Hedmark er det Rendalen (39,1 %) som har størst disposisjonsfond. I Oppland ligger Etnedal (24,8 %) på topp. Grue, Elverum og Åmot har lavest disposisjonsfond er i Hedmark . I Oppland er det Dovre (1,6 %) som har minst reserver. Fylkesmannen anbefaler at kommunene bør ha et disposisjonsfond på minst 5 % av driftsinntektene. Mange kommuner har klart å bygge opp disposisjonsfondene sine de siste årene pga større skatteinngang enn budsjettert. I Oppland er det bare Dovre som har disposisjonsfond under 5 % i 2018. I Hedmark har Nord-Odal, Grue, Elverum og Åmot disposisjonsfond under 5 %. Kommuner med svært lave disposisjonsfond vil kunne oppleve likviditetsproblemer i løpet av året.

Hvor stort økonomisk handlingsrom kommunene har avhenger også av gjeldssituasjonen. Kommunene kan ta opp lån til investeringer i bygninger og anlegg innen sine ansvarsområder (skoler, idrettshaller, kulturhus, sykehjem, omsorgsboliger, vann- og avløpsanlegg etc.). Lånene har ofte løpetid på 20-25 år. I det kommunaløkonomiske systemet skal renter og avdrag på lån dekkes av de løpende driftsinntektene. Det betyr at deler av inntektene er bundet opp i mange år framover. Jo større gjeld, jo lavere økonomisk handlingsrom for kommunen. Ikke all gjeld er like belastende for kommuneøkonomien. Noen investeringer gjøres i anlegg hvor innbyggerne betaler kostnadene gjennom gebyrer og avgifter og noen investeringer gjøres i anlegg hvor staten refunderer renter og/eller avdrag på lån. Noen låneopptak går også til videre utlån til innbyggerne, hvor de som får lånene betaler renter og avdrag sjøl. Vi har brukt netto lånegjeld for å karakterisere kommunenes gjeldssituasjon. Det er ingen entydig grense for når en kommune kan sies å ha et høyt gjeldsnivå, men ofte brukes en tommelfingerregel som tilsier at netto lånegjeld over 75-80 % av driftsinntektene gir begrenset økonomisk handlingsrom for kommunene. Ved utgangen av 2018 hadde kommunene i Innlandet i gjennomsnitt netto lånegjeld på 77 % av driftsinntektene, mens landsgjennomsnittet lå på 78,5 %.  8 kommuner i Hedmark hadde netto lånegjeld på over 80 % av driftsinntektene ved utgangen av 2018. Høyest ligger Elverum (120,7 %) og Åmot (99 %). I Oppland har 9 kommuner netto lånegjeld på over 80 % av driftsinntektene. Høyest ligger Vestre Toten (117,5 %), Øyer (106,9 %), Gausdal (105,9 %) og Ringebu (103,4 %). I Hedmark har Engerdal (49,6 %) lavest netto lånegjeld. I Oppland har Etnedal (28,9 %) lavest netto lånegjeld.

Kommuner som både har negativt netto driftsresultat, svært lavt disposisjonsfond og høy lånegjeld har begrenset økonomisk handlingsrom. For å bedømme situasjonen konkret i hver kommune må man gå litt nærmere inn i tallene.