Fakta og statistikk - landbruk

Fylkesstørrelser etter avvirket volum (til venstre) og jordbruksareal (til høyre). Foto/ill: Østlandsforskning

Jord- og skogbruket i Innlandet gir grunnlag for 10 milliarder kroner i årlig verdiskaping i nær komplette verdikjeder, noe som tilsvarer cirka 8 prosent av samlet verdiskaping i regionen. Landbruket gir grunnlag for 23 000 arbeidsplasser, tilsvarende 13 prosent av samlet sysselsetting. Innlandet har en grønn kunnskapsproduksjon på alle nivå (syv landbruksfaglige læresteder) og har Norges ledende bioøkonomiklynge i Mjøsregionen. Dette er et godt utgangspunkt for å utvikle landbruket videre.

Regionene

Innlandet er inndelt i ti regioner:

Nord-Gudbrandsdal

Regionen består av kommunene Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk. I disse kommunene betyr landbruket mye for verdiskaping og sysselsetting. Regionen har betydelige grasarealer og det drives hovedsakelig med husdyr (mjølk/kjøtt) og aktiv bruk av utmark. Området har fl ere nasjonalparker og tamreindrift betyr en god del. Det produseres en del korn i Sel. Skjåk er stor på svin, mens Lesja og Vågå er store på mjølk. Skjåk almenning er en stor aktør i skogbruket.

Midt-Gudbrandsdal

Regionen består av kommunene Sør-Fron, Nord-Fron og Ringebu. Regionen har hovedsakelig husdyrbruk (mjølk/kjøtt) med aktiv bruk av utmarka og fortsatt noe aktiv seterdrift. Regionen er stor på sau og Ringebu er en av de fem store kommunene i Oppland når det gjelder mjølkeproduksjon. TINE-meieriet på Frya betyr mye for landbruket og er en stor arbeidsplass. Ellers er det mye hyttebygging. Næringene landbruk, reiseliv og kultur samarbeider godt på fl ere områder. Avvirkningen i skogbruket er relativt stabil, og det er fl ere små sagbruk i regionen i tillegg til det større Fåvang sag.

Lillehammer-regionen

Regionen består av kommunene Øyer, Gausdal og Lillehammer. Her er det kombinasjonsbruk på Lillehammer og et mer aktivt husdyrmiljø i Gausdal og Øyer. I Lillehammer er den sentrumsnære dyrkamarka under press fra andre interesser. Regionen har kornarealer i lavereliggende strøk og betydelige grasarealer lenger opp. Gausdal har den største mjølkeproduksjonen i Oppland, men er også store på ammeku. Q-meieret har anlegg i kommunen, Gausdal har også et stort tremekanisk miljø (Gausdal Bruvoll og Pretre).

Gjøvikregionen

Består av kommunene Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land og Søndre Land. Regionens kjennetegn er skog, fl atbygder, kornproduksjon, lyse kjøttslag (inklusive eggproduksjon), ammeku og eggproduksjon. Østre Toten er Norges største grønnsakskommune. Gjøvik og Toten er «Potetlandet» i Oppland. Gjøvik er stor på mjølkeproduksjon. Dette er også en viktig skogregion med stor avvirkning. Litt i underkant av 50 prosent av avvirkningen i Oppland skjer i denne regionen. Her ligger også en betydelig tremekanisk industri.

Valdres

Regionen består av kommunene Øystre Slidre, Vestre Slidre, Vang, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal og Etnedal. Jordbruksproduksjonen er hovedsakelig husdyrbruk (mjølk/kjøtt) med store beiteressurser i utmarka. Tamreindrift betyr en del for regionen med 55 prosent av dyrene i Oppland. Dette er en region med aktiv setring. Øystre Slidre er den største geitmjølkprodusenten i Oppland. Valdres skiller seg ut med mindre husdyrbesetninger enn i de andre regionene i Oppland. Sør-Aurdal har det største produktive skogarealet av kommunene i Oppland med snaut 600 000 dekar, og har hjørnestensbedriften Begna Bruk.

Hadeland

Regionen består av kommunene Gran, Jevnaker og Lunner. Her er en variert bruksstruktur og topografi . Skogbruk, husdyr og kornproduksjon dominerer. Regionen er en betydelig grønnsaks- og potetprodusent og Gran er i tillegg stor på ammeku. Skogbruket er også viktig. Regionen plasserer seg på en andreplass etter Gjøvikregionen blant regionene i Oppland. Det er store og aktive allmenninger som også er viktige for verdiskaping i utmarka, blant annet med hytteutvikling i Lygnaområdet. Regionen er nær Oslo og arealene er under press for andre utbyggingsinteresser.

Nord-Østerdal

Regionen består av kommunene Os, Tolga, Tynset, Folldal, Alvdal og Rendalen. Landbruk og landbruksbaserte næringer har stor betydning for regionen. Den grovfôrbaserte husdyrproduksjonen dominerer landbruket i regionen. Regionen har spesielt rike fjellbeiter. Aktiv bruk av seterområdene og utmarka er en vesentlig del av ressursgrunnlaget. Mange av seterdalene ligger innenfor, eller i randsona til større verneområder. Generelt har regionen sterke produsentmiljøer innenfor de dominerende jordbruksproduksjonene. Med «Rørosmat» som en regional motor har det blitt et sterkt miljø innen tilbydere av lokalmat.

Sør-Østerdal

Regionen består av kommunene Stor-Elvdal, Åmot, Elverum, Trysil og Engerdal. Dette er den mest landbruksmessig oppdelte regionen i Hedmark, fra arealer godt egnet for kornproduksjon til mer typisk grovfôrbaserte områder i høyereliggende strøk. Skogbruket er viktig for regionen, med mange store skogeiendommer. Deler av regionen omfattes av forvaltningssona for ulv, noe som har ført til nedgang i den utmarksbaserte husdyrproduksjonen. Husdyrproduksjon er fortsatt bærebjelken mange steder, men produsentmiljøet for flere av de tradisjonelt viktige husdyrproduksjonene i regionen er kommet på et kritisk lavt nivå i enkelte områder.

Hedmarken

Regionen består av kommunene Hamar, Løten, Stange og Ringsaker. Regionen har typiske fl atbygder hvor korn-, grønnsaks- og bærproduksjon, samt kraftfôrbaserte husdyrproduksjoner dominerer. I de høyereliggende områdene dominerer de grovfôrbaserte produksjonene. Regionen har mye landbruksbasert industri og solide kunnskapsmiljøer innen landbruk, blant annet med det nasjonale tyngdepunktet innen husdyravl og planteforedling. De mest produktive jordbruksarealene er stadig under press med tanke på ønske om utbygging til større samferdselsprosjekter og utbygging til nærings- og boligformål.

Glåmdalen

Regionen består av kommunene Våler, Åsnes, Grue, Kongsvinger, Eidskog, Sør-Odal og Nord-Odal. Regionen preges av typiske kombinasjonsbruk med jord- og skogbruk. Nasjonalt er Glåmdalen en betydelig skogregion. Den totale avvirkningen i Glåmdalsregionen og Elverum tilsvarer kystskogbrukets samlede avvirkning. Potetproduksjonen står spesielt sterkt i regionen og utgjør om lag en fjerdedel av landets produksjon. Korn og øvrig grønnsaksproduksjon er også viktig for regionen. Deler av regionen omfattes av forvaltningssona for ulv, noe som særlig har ført til nedgang i den utmarksbaserte saueproduksjonen. Derimot har det vært en økning i ammekuproduksjonen de siste årene.