Husdyrkonsesjon for svin og fjørfe
Alle har mulighet til å starte opp med kraftfôrkrevende husdyrproduksjoner, men husdyrkonsesjonen setter grenser for hvor mange dyr (høner, kylling, kalkun og gris) du kan ha.
Formålet med ordningen er å legge til rette for at svine- og fjørfeproduksjonen fordeles på flere gårdsbruk.
Du kan ikke ha interesser i flere foretak, dersom disse til sammen går over grensa for konsesjonsfri drift. Husdyrkonsesjonen er knyttet til både person og gårds- og bruksnummer.
Grensene for svine- og fjørfehold i Norge er:
- maksimalt 280 000 omsatte eller slaktede kyllinger per år,
- maksimalt 60 000 omsatte eller slaktede kalkuner per år,
- maksimalt 7 500 verpehøner på ethvert tidspunkt,
- maksimalt 2 100 omsatte eller slaktede slaktegriser pr. år,
- maksimalt 105 avlspurker på ethvert tidspunkt og maksimalt 150 utrangerte avlspurker pr. år (faktor 1,4286),
- produksjon i registrerte foredlingsbesetninger med maksimalt 105 avlspurker på ethvert tidspunkt og maksimalt 438 utrangerte avlspurker pr. år (faktor 4,1714),
- produksjon i registrerte formeringsbesetninger med maksimalt 105 avlspurker på ethvert tidspunkt og maksimalt 220 utrangerte avlspurker pr. år (faktor 2,0952), eller
- satelitt i purkering med maksimalt 53 avlspurker på ethvert tidspunkt, eller maksimalt 2 100 omsatte eller slaktede slaktegriser pr. år.
For purkeringer kan det innvilges konsesjon for maksimalt 450 avlspurker i navet, og maksimalt 1010 utrangerte avlspurker per år (faktor 2,2444).
Om en ønsker høyere produksjon må det søkes om dette.
Det er Statsforvalteren som er førstelinjeinstans for denne ordningen. Søknader blir sendt til Statsforvalteren via kommunen. Kommunen uttaler seg, og Statsforvalteren fatter vedtak. Landbruksdirektoratet er klageinstans.
Forskriften og Landbruksdirektoratets generelle informasjon om husdyrkonsesjon finner du i lenke på denne siden.
Listekontroll
Statsforvalteren gjennomfører årlig en listekontroll for å avdekke om noen produsenter har levert over grensen for konsesjon/gitt konsesjon. Det er mulig å produsere inntil 15 % over grensen ett år mot tilsvarende reduksjon påfølgende år. Produksjon ut over tillatt grense medfører en reaksjon og produsenten må betale en standardisert erstatning for overproduksjonen. Det er ulovlig å produsere ut over grensen, og gjentatt overproduksjon kan også medføre anmeldelse av forholdet.