Fangvekster som miljø- og klimatiltak
Fangvekster dyrkes sammen med ettårige vekster for å hindre overflateavrenning, erosjon og næringsavrenning om høsten. Fangveksten vokser og dekker jorda etter at hovedkulturen er høstet. Plantedekket tar opp næring og binder jorda, og hindrer på den måten avrenning og utvasking av næringsstoffer i jorda. Fangvekster kan også ha en klimaeffekt ved at den bidrar til økt karbonbinding og økt organisk innhold i jorda.
Fangvekster kan sås sammen med eller etter tidlig høsting av korn, oljevekster og belgvekster, eller etter høsting av grønnsaker, poteter og rotvekster. I korn, blir fangveksten sådd en stund etter kornet for å minke konkurransen om lys, vann og næring. Dette kan gjøres sammen med siste ugrasharving. Fangvekstene kan også sås i stående åker før trøsking eller rett etter tidlig trøsking. Etter tidlige kulturer som noen grønnsaker og tidligpoteter kan fangvekstene sås etter innhøsting.
Typer av fangvekster
I korn: Italiensk raigress, Lolium multiflorum, flerårig raigress, Lolium perenne og hvitkløver, Trifolium repens, har vært de vanligste fangvekstene der det dyrkes korn. Det er i senere tid også brukt arter som oljereddik, vintervikke og honningurt, breisådd i stående åker. Dette må gjøres tidlig nok for å få et tilstrekkelig plantedekke om høsten. I hvete anbefales det ikke å så fangvekst, da det kan gå utover kvaliteten.
Etter tidligkulturer: Høstraps, hvitsennep, westerwoldsk raigress og honningurt brukes som ettersådde fangvekster etter tidligkulturer med grønnsaker eller potet.
Frøforretningene har frøblandinger for fangvekst i sine sortimenter.
Tilskudd til såing av fangvekst
Det kan gis tilskudd for fangvekster sådd sammen med eller etter høsting av korn, oljevekster og belgvekster og det kan gis tilskudd for fangvekster sådd etter høsting av grønnsaker, poteter og rotvekster.
Fangveksten skal være godt etablert om høsten, og skal ikke være hovedvekst året etter at den er sådd. Det vil si at man ikke kan søke tilskudd til fangvekst om man f.eks. sår gjenlegg i korn. Arealet skal ikke sprøytes med plantevernmidler og ikke gjødsles etter høsting av hovedveksten. Arealet skal ikke jordarbeides før 1. mars året etter søknadsåret.
Tilskuddet utmåles per dekar for to forskjellige tiltakskategorier:
- for fangvekst som underkultur og etter trøsking av korn, oljevekster og belgvekster.
- for fangvekster sådd etter tidligkultur av grønnsaker, poteter og rotvekster
Behandling av fangvekster for å få tilskudd
Fangveksten skal ligge urørt over vinteren og ikke jordarbeides før 1. mars påfølgende år. Fangveksten skal ikke sprøytes eller gjødsles etter at hovedveksten er høstet.
Fangveksten skal ha tilfredsstillende dekking og vekst for å ha effekt. Arealet kan pusses eller beites dersom det ikke skader og reduserer vekst og dekking. Ved beiting må ikke beitrykket bli for høyt, og man må unngå tråkkskader.
Oljereddik kan utvikle lange og kraftige røtter som er bra for jordstrukturen. Foto: Kari Bysveen.
