Om retten til midlertidig overproduksjon av fjørfe og svin

Generelt om svine- og fjørfeproduksjonsloven

Svine- og fjørfeproduksjonsloven regulerer én eneste ting, nemlig hvor mye svin  og fjørfe hver person har lov til å produsere pr år.

Alle kan produsere inntil konsesjonsfri grense  som for tiden er på 2 100 konsesjonsenheter (k.e.) - som tilsvarer 2 100 slakta eller omsatte slaktegriser. Det er omregningefaktorer for de andre produksjonene. Smågris- og eggproduksjon måles som det høyeste antall innsatte avlspurker og verpehøner på noe tidspunkt på året, mens kylling, slaktegris og kalkun telles som konsesjonsspliktige når de slaktes. For eksempel teller ei verpehøne 0,28 konsesjonsenheter , ei vanlig avlspurke 20, og en slakta kylling 0,0075. Innenfor konsesjonsfri grense på 2 100 k.e., kan man derfor ha maksimalt 7 500 verpehøner samtidig. 

Bestemmelsen om midlertidig overproduksjon i svine- og fjørfeproduksjonsforskriftas § 2, er formulert slik:

§ 2.Produksjon over to år

Det er tillatt å overstige konsesjonsgrensen eller innvilget dyretall med inntil 15% ett år, mot tilsvarende reduksjon i produksjonen det påfølgende året. Det er alltid de to siste årene som vurderes i sammenheng.

Regelen gir altså produsentene rett til å produsere inntil 15 % over grensen på 2 100 k.e., altså  inntil 2 415, 315 k.e. overskridelse ett år -på vilkår om tilsvarede reduksjon det neste året.

Dersom man reduserer tilsvarende overproduksjonen i år ett i år to, slipper man å betale erstatning for overproduksjon til Omsetningsrådets fond. 

Årsaken til at man innførte bestemmelsen om å tillate midlertidig overproduksjon kan kort sies å være å sikre folket fersk ribbe til jul.

Det er altså primært ikke for produsentens at skyld regelen er innført, men for å hindre underskudd på ferskt, norsk  kjøtt i desember, altså i jula og på nyttårsaften. Man vil unngå at produsentene holder tilbake produksjon i desember - slik at markedet strømmer over av kalkun og fersk ribbe i januar. 

Eksempler på beregninger 

Landbruksdirektoratet har satt opp gode eksempel på bruk av  toårsregelen her: 

Vedlegg 1: Utregning av standardisert erstatning - Landbruksdirektoratet

Dersom du fortsatt lurer på noe i forbindelse med regelen om midlertidig overproduksjon, kan du kontakte Statsforvalteren.