Ved å rydde i skogen forsvarer vi den mot granbarkbillen

Granbarkbillen er den farligste og et av få insekter hos oss som er i stand til å drepe friske grantrær i stort antall. Flere kommuner i Innlandet bidrar til nasjonal overvåking av barkbillepopulasjonen. I 2021 var det mange kommuner i Innlandet som hadde uvanlig høye fangster i kontrollfellene, og dette gjør at vi følger årets registreringer spesielt nøye.

Resultatene så langt i år har ikke vært like høye som fjoråret, men dette følges opp fortløpende. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) organiserer overvåkingen og utarbeider kart og statusrapporter for situasjonen. Overvåkingen gjøres ved hjelp av billefeller som kontrolleres og tømmer fire ganger i løpet av sommeren.                 

Mer om barkebilleovervåkning hos NIBIO

Flere år med stor tilgang på «billemat»!

Tørkesommeren 2018 var en hendelse som påvirket skogen i store deler av Innlandet, og dette var nok en av årsaken til de økende fellefangstene i 2021. Senere har det lokalt vært mye toppbrekkskader på grunn av tunge snøfall. Dette har igjen gitt svekkede trær og økt fare for granbarkbiller.

19. november 2021 ble deler av fylket rammet av en storm som gjorde store skader lokalt. Mye av dette er nå ryddet, men det ligger fortsatt igjen store volum med stormfelt og svekket skog i de mest utsatt kommunene, men også mange mindre roser med vindfall rundt i store deler av regionen. Dette er virke som vil være mer utsatt for angrep av stor granbarkbille neste sesong.

Barkbillen trenger svekkede trær for å formere seg

Granbarkbillen er hele tiden til stede i skogen. Den utnytter kun gran, og angriper ikke furu eller andre treslag. Billene livnærer seg vanligvis av svekkede og døende trær, slik som vindfall, ferskt tømmer eller sterkt tørkestressede trær. En plutselig økning av næringstilgangen kan skape svært gunstige forhold for billene, spesielt dersom de etterfølgende somrene er tørre og varme.

Barkbillene går inn i svekkede trær på våren, og legger egg. Etter ca. en uke klekker larvene som så gnager nettverk av ganger under barken. Når larvene er ferdig utviklet etter noen uker, forpupper de seg i barken, og ut på sensommeren klekker den nye generasjonen barkbiller fra puppene. De holder seg vanligvis under barken til det blir kaldt i været, for så å søke ned i skogbunnen for overvintring. Dersom billene får god tilgang på ynglemateriale, kan dette bety starten på et stort og langvarig utbrudd.

Klikk her for å se film om billenes livssyklus. 

God skogskjøtsel og opprydding er det beste forsvar mot granbarkbillene

Billenes evne til å formere seg avhenger blant annet av breddegrad, høyde over havet og klima. I kalde perioder, høyt over havet eller langt mot nord vil ikke billene klare å utvikle en fullstendig generasjon med biller, mens de lenger sør og i varme lavereliggende strøk kan fullføre to generasjoner på ett år! I Innlandet har vi heldigvis lite som tilsier at to generasjoner fullføres, men klimaendringer og spesielt varme år kan gjøre at dette endrer seg.

Det beste tiltaket mot granbarkbiller er forebygging, og i praksis vil dette på kort sikt være å frakte ut vindfall og svekkede trær fra skogen, slik at billene får så lite tilgang på mat og yngleplasser som mulig. På lang sikt kan det være å forsøke å skjøtte skogen slik at den blir mest mulig stabil og robust mot skader. Målet er uansett å sørge for at billene ikke får tilgang til vindfall, ferskt tømmer eller annet ynglemateriale som de kan oppformere seg i for så å angripe stående skog.

Kilde til teksten: Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)