Forsøpling

Foto: Stein Egil Granli / Statsforvalteren i Innlandet.
Oppdatert 05.10.2022

Forsøpling, eller avfall på avveie, kan være både skjemmende å se på og en kilde til forurensning. Forurensningsloven stiller krav om at ingen må tømme, etterlate eller oppbevare avfall på en slik måte at det kan være skjemmende eller til skade på miljøet. Forbudet mot forsøpling gjelder også på egen eiendom.

Brenning av avfall, åpent eller i små ovner, gir store forurensede utslipp til luft og er ikke lovlig. Det er imidlertid gitt unntak for begrensede mengder med helt rent avfall fra husholdninger, eksempelvis uimpregnert trevirke uten malingsrester og lignende, som kan brennes uten at det medfører ulempe for miljø og helse. For nærmere veiledning om hvilke typer avfall dette gjelder, henviser vi til Miljødirektoratets veileder for fastsettelse av lokal forskrift om åpen brenning.

Vi presiserer at alt avfall fra næring/bedrifter skal leveres til godkjent avfallsmottak.

Kommunen følger opp forsøpling og ulovlig brenning

Kommunene har omfattende myndighet og plikter på avfallsområdet. Kommunen har blant annet plikt til å sørge for innsamling av husholdningsavfall og til å ha mottaksordninger for flere avfallstyper. I tillegg er kommunen forurensningsmyndighet for forsøpling. Kommunens plikter og myndighet følger av forurensningsloven, avfallsforskriften og delegeringsvedtak fra Klima- og miljødepartementet.

Kommunens rolle som forurensningsmyndighet for forsøpling er ikke uttrykt direkte i forurensningsloven eller i delegeringsvedtak, men følger av at kommunen er gitt myndighet til å følge opp brudd på forsøplingsforbudet i forurensningsloven § 28 og plikter som påhviler blant annet utsalgssteder og festivalarrangører i § 35.

Det følger av rundskriv T-5/98 Kommunenes myndighet og plikter etter forurensningsloven pkt. 2.1 at kommunen kan benytte en rekke hjemler i forurensningsloven på de områdene de har myndighet. Dette gjelder uavhengig av om kommunens myndighet følger direkte av loven eller av delegering i forskrift eller brev. På forsøplingsområdet er kommunene i tillegg gitt en rekke påleggshjemler direkte i forurensningsloven.

Hvis kommunen mottar varsel om forsøpling, er kommunen pliktig til å vurdere varselet og eventuelt følge opp saken videre. Dersom kommunen velger å ikke følge opp saken, er dette et enkeltvedtak som kan påklages.

Åpen brenning og brenning av avfall i småovner

Kommunene er delegert tilsynsmyndighet etter forurensningsloven § 48 for åpen brenning og brenning i småovner, jf. brev fra Klima- og miljødepartementet av 19. juli 2001.

Kommunene er ikke pålagt plikter, men gjøres til tilsynsmyndighet for all form for åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Dette gjelder også brenning som vil være ulovlig etter forurensningsloven § 8.

Kommunene kan i tillegg fastsette lokal forskrift som regulerer brenning som ellers ville ha vært lovlig etter forurensningsloven § 8, for eksempel ved å forby brenning, bare tillate det i et enkelt område, bare til bestemte tider, osv.