Bekjempelse, avfalls- og massehåndtering

Det ligger mye bra informasjon på nett om fremmede arter og håndtering av disse. Som eksempel kan nevnes sidene til Det Norske Hageselskap, SABIMA, NIBIO, NINA og Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter. Se også høyremenyen for spesielt relevante rapporter og lenker. I både faggrunnlaget for Innlandet og rapporten fra NINA beskrives metoder for bekjempelse for de ulike artene. Dette kan være luking, slått eller bruk av duk, plantevernmidler og vanndamp. Hvis en først går i gang med bekjempelse er det viktig å følge en plan for jevnlig oppfølging. For noen arter kan halvveis eller feil gjennomført bekjempelse, føre til vondt verre.

Et av de aller viktigste tiltakene mot spredning av fremmede arter er å ikke dumpe hageavfall ut i naturen. Slik dumping omfattes av aktsomhetsplikten i både naturmangfoldloven og forskrift om fremmede organismer, og forurensingsloven § 28. Slik anses som forsøpling, og kommunen kan gi pålegg om opprydding. Hageavfall må enten komposteres i hagen, eller leveres på godkjent avfallsmottak.

Hvis en fjerner fremmede arter med luking, slått eller ryddesag er det sikrest å levere avfallet til godkjent avfallsmottak. Flere av mottakene har egne containere inntil hageavfallet for levering av fremmede arter. Disse går oftest videre til forbrenning, eller god nok kompostering. Hvis bekjempelsen resulterer i store mengder med for eksempel kjempespringfrø, kan en knipse av blomstene og legge i egne sekker og levere kun disse, mens stilk/blad og rot kan ligge igjen på et spredningssikkert sted i en haug eller på en presenning, i poser eller eventuelt henges opp. Plantematerialet vil da råtne eller tørke og kan deretter håndteres som vanlig hageavfall. Hvis planten ikke har begynt å blomstre, kan en gjøre slik med hele planten. Dette rådet gjelder dog ikke for fremmede slirekne- og pestrotarter, kjempebjørnekjeks og lupinarter, som av forskjellige årsaker alltid bør leveres til godkjent avfallsmottak, inkl. jordmassene. 

Hvis en må bruke kjemiske bekjempelsesmetoder skal den som utfører arbeidet ha gyldig sprøytesertifikat fra Mattilsynet. Merk spesielt at det er strenge regler for bruk av plantevernmidler mot vann, se lenke i høyremenyen. Eventuelle unntak håndteres av Mattilsynet. Hvis man har tilgang til utstyr, kan man på forekomster særlig inntil vann først prøve å bruke vanndamp før man vurderer kjemisk bekjempelse. Dette forutsetter at vanndamp er effektivt på den aktuelle arten.

Når det skal håndteres masser med forekomster av fremmede arter (frøbank/planter/røtter), finnes en veileder i høyremenyen. Nødvendig håndtering skiller seg mellom de ulike artene ut fra spredningsmekanisme og hvor lenge frø er spiredyktige. Ved håndtering av masser som kan være forurenset, må en i tillegg forholde seg til forurensingsloven. Når det disponeres rene, ikke forurensede masser (men med fremmede arter) til for eksempel terrengforbedring i jordbruket, må større mengder også avklares etter plan- og bygningsloven, og noen ganger forurensingsloven. Se mer informasjon om dette under lenken i høyremenyen.