Parkslirekne, kjempeslirekne og hybridslirekne

Parkslirekne
Parkslirekne Foto: Alexandra Abrahamson / Statsforvalteren i Innlandet.

Parkslirekne, kjempeslirekne og hybridslirekne

Status i fremmedartslista: SE - svært høy risiko

Negative effekter: Aller artene danner fort tette bestander som fortrenger andre arter. Artene produserer også store mengder strø som kveler artene i bunn- og feltsjiktet, noe som igjen kan gi økt erosjonsfare. I tillegg skiller plantene ut et stoff som hemmer andre arters vekst.

Utbredelse i Innlandet: Alle registreringer av artene er i hovedsak konsentrert rundt de sentrale jordbruksområdene sør i fylket. Kjempeslirekne og hybridslirekne er registrert spredt rundt noen av de store byene og tettstedene. Parkslirekne er vanligere og har mange registreringer særlig mellom Mjøsa og Randsfjorden, men også i Sør-Gudbrandsdalen, dels i Valdres og rundt Kongsvinger.

Spredning: Artene ble innført til Europa som prydplantet på 1800-tallet, og ble første gang funnet i Norge i 1901. Spredning skjer i hovedsak ved at plantedeler fraktes med jordmasser.