Bekke- og grøfterensk

Mindre elver og bekker går ofte gjennom jordbruksarealer med dyrka mark, og mange steder har disse blitt flytta eller kanalisert for å gi mest mulig effektive jordbruksarealer. Store arealer jordbruksmark er etablert på fuktig skogsmark eller myr, og det er gjennomført grøftinger og dreneringer for å få til ei god jord det kan dyrkes på. Etter ei tid vil disse grøftene og bekkene kunne fylles med masse, noe som kan medføre dårligere drenering av dyrka marka, og det kommer et ønske om å foreta ei grøfting og rensking av disse.

Ifølge vannressurslovens §2 regnes vassdrag som alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, med tilhørende bunn og bredder inntil høyeste vanlige flomvannstand. Selv om et vassdrag på enkelte strekninger renner under jorden eller under isbreer, regnes det i sin helhet som vassdrag. Som vassdrag regnes også vannløp uten årssikker vannføring dersom det atskiller seg tydelig fra omgivelsene. Lovens regler for vassdrag gjelder også for kunstige vannløp med årssikker vannføring unntatt ledninger og tunneler og kunstige vannmagasiner som står i direkte samband med grunnvannet eller et vassdrag.

Det vil si at også grøfter i skog og på dyrka mark regnes som vassdrag.

Vannressurslovens § 11 om kantsoner slår fast at det skal opprettholdes et naturlig vegetasjonsbelte langs vassdrag med årssikker vannføring som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Statsforvalteren kan i særlige tilfeller frita for dette kravet ved å gi dispensasjon ved vilkår.

Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag fastslår at det uten tillatelse fra statsforvalteren eller fylkeskommunen er forbudt å sette i verk fysiske tiltak som medfører eller kan medføre fare for forringelse av produksjonsmulighetene for fisk eller andre ferskvannsorganismer.

Mange mindre bekker og kunstige kanaler kan være viktige leveområder for fisk og andre vannlevende organismer. Det vil derfor i mange tilfeller kreve en tillatelse etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag for å kunne foreta en rensk av bekker eller grøfter. Dersom lokaliteten er i tilknytning til et vassdrag med storaure skal en tillatelse gis av fylkeskommunen i samråd med Statsforvalteren. Er det kreps i vassdraget, er det Statsforvalteren som er myndighet. For vassdrag med kun øvrige arter er det Fylkeskommunen som er myndighet.

Vanlige vilkår vil være at tiltaket må gjennomføres på en tid av året da det ikke ligger fiskerogn nedgravd i elvegrusen, dvs. mellom 15. juni – 15. september, og at man reetablerer en elvebunn med variasjon i strømnings- og dybdeforhold. Utlegging av stor stein kan være aktuelt.

I forbindelse med rensk i grøfter og bekker kan det ofte være nødvendig med fjerning av kantvegetasjon for å komme til med maskiner. I vassdrag med årssikker vassføring er dette ikke tillatt uten en tillatelse etter vannressurslovens §11. Det er Statsforvalteren som kan gi slik tillatelse. Vanlige vilkår for en tillatelse vil være at det legges til rette for en rask reetablering av kantvegetasjonen.