Kantsoner langs vassdrag i jordbrukslandskap

Grunneier har etter vannressursloven plikt til å opprettholde tilstrekkelig kantvegetasjon langs vassdrag med årssikker vannføring.

Kravet om at det skal være en vegetasjonssone på minst 2 meter som ikke jordbearbeides for å få produksjonstilskudd fritar ikke grunneier fra kravet i vannressursloven om at det skal opprettholdes et naturlig vegetasjonsbelte langs vassdrag med årssikker vannføring. Det er derfor ikke tillatt etter vannressurslovens § 11 å hogge en kantsone for så å så i gras som kan slås og høstes, selv om dette kan gi rett til produksjonstilskudd.

Bredden på kantsonen er ikke definert i vannressursloven, men må vurderes konkret ut ifra formålet med vegetasjonsbeltet. Kommunene kan også bestemme bredden på kantsonen. Retningsgivende er at beltet skal motvirke avrenning, dvs hindre utrasing og forurensning, og gi levested (skjul, oppholdssted mv) for arter av planter og dyr som har naturlig tilhold ved eller i vassdraget. Det vil si at i mange tilfeller vil det være behov for en bredere kantsone enn 2 meter langs vassdrag med årssikker vassføring.

Kravet om opprettholdelse av kantvegetasjonen er imidlertid ikke til hinder for at kantvegetasjonen kan høstes/skjøttes ved selektiv hogst. Forutsetningen er at høstingen ikke øker avrenningen til vassdraget eller medfører en endring i livsvilkår for planter og dyr.

Det er kun Statsforvalteren som kan frita fra plikten til å opprettholde kantvegetasjon. Dersom kantsoner fjernes uten tillatelse, kan Statsforvalteren vurdere å sende saken over til NVE for ulovlighetsbehandling.