Ny våtmarksfuglrapport for 20 verneområder i Innlandet

Bilde fra Vestre Tjønnan i Tufsingdeltaet naturreservat i Os kommune.
Bilde fra Vestre Tjønnan i Tufsingdeltaet naturreservat i Os kommune. Foto: Jon Bekken.

Rapporten beskriver forekomsten av fugler i 20 naturreservat i gamle Hedmark fylke i perioden 2013-2020, med hovedvekt på våtmarksfugler.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 04.01.2022

Det er til sammen påvist 102 arter av våtmarksfugler i de 20 områdene. Det største artsmangfoldet finner vi ikke uventet i de produktive våtmarkene i lavlandet. Flest arter er påvist i Gjesåssjøen naturreservat i Åsnes kommune, med 90 arter. Blant reservatene nord i fylket er det Sørsjøen naturreservat i Tynset kommune som leder an med 63 arter. Lille Sølensjø naturreservat i Rendalen kommune har flest hekkende arter totalt, hele 36 ulike arter. De fleste reservatene er hovedsakelig hekkeområder, men noen, som Gardsjøen og Seimsjøen, har sin viktigste funksjon som rasteplasser under trekket. 


De første ornitologiske undersøkelsene i de 20 områdene fant sted i 1972-77. I løpet av de snart 50 årene som har gått, har det skjedd mange endringer i fuglefaunaen. En del arter både med positiv og negativ utvikling blir spesielt omtalt. Etter at sangsvane ble sett med unger for første gang i Hedmark i 1991, har den spredd seg raskt og er per 2020 påvist hekkende i 15 av reservatene.


Grågås og dvergmåke er også nyetablerte hekkearter, men er så langt kun funnet hekkende i ett reservat hver. Fjellmyrløper er også en art som har kommet inn som hekkefugl i nye områder. Hele 35 av de påvist/sannsynlig hekkende våtmarksartene står på Norsk rødliste for arter 2021. Det hekker rødlistearter i alle de 20 områdene. Flest er det i Grøntjønnan og Lille Sølensjø naturreservater, hver med 18 arter. Tre av de hekkende artene er kritisk truet; vipe, vierspurv og brushane.

Dvergmåke er en av artene som det går bra for i fylket.
Dvergmåke er en av artene som det går bra for i fylket. Foto: Jon Bekken.

Med stadig flere våtmarksfugler blant de truede artene må vi forvente mindre bestander i reservatene. Der hettemåkene er blitt borte, forsvinner de artene som nyter godt av den beskyttelse måkene gir mot predatorer. Mange av de artene som ikke er rødlistet har også avtatt i antall i de fleste områdene. Reduserte bestander er særlig tydelig i Tufsingdeltaet, Kvisleflået og Hovdlia, Røtkjølen, Ulvåkjølen, Brumundsjøen-Harasjømyra, Endelausmyrene, Gardsjøen og Seimsjøen naturreservater.